Ærlighetens pris på NRK-debatten

Torsdag 14.mars deltok jeg på Debatten på NRK1. Temaet var Inga Marte Torkildsens uttalelse rundt verdien av å være hjemme versus det å være i lønnsarbeid. Hva mente hun egentlig med dette?

Hele debatten kan man se her.

Dette var, kort etter hukommelsen og litt stikkordsmessig, det jeg sa i Debatten:

• De siste dagers debatt om tidsklemma kan tolkes som et signal fra kvinner og menn om at dette jaget eller stresset vi kjenner på i hverdagen til slutt blir for mye. Tidsklemma sier dermed noe mer om samfunnet rundt oss enn bare noe om hvordan vi lever i familien. Når jeg skal forstå tidsklemma vil jeg forstå samfunnet rundt familien.
• Når panelet diskuterer, hører jeg hele tiden ord som "vil" og "valg". Men arbeid handler for de fleste ikke om hva vil, men at man må, når det gjelder å arbeide. Folk trenger pengene. Derfor må vi alltid ha et klasseperspektiv, selv om det ikke er så populært for tiden, når vi diskuterer kvinnekamp. Det betyr at vi må ha et tvisyn på arbeidslivet: Arbeidslivet er selvsagt frigjørende, men kan også være undertrykkende og gjøre ufri. 
• Å være kritisk til dagens dobbeltarbeidende familiemodell betyr ikke at man nødvendigvis ønsker seg tilbake til et husmorliv eller en 50-tallsfamilie. Det gjør i allefall ikke jeg. Løsninger vi kunne diskutere i stedet, er for eksempel kortere normalarbeidsdager, som ekstimersdager eller 30-timersuke. Det kunne kanskje føre til at flere damer som jobber deltid i i dag, fikk mulighet til å jobbe fulltid, og at flere menn som ønsker mer tid med barn og familie får mulighet til det. Litt mer tid hjemme, litt mindre til i arbeidslivet

Torkildsen etterlyste ærlighet i debatten rundt deltidsjobbing, og mente med det at vi må ærlige rundt hvor mye kvinner taper på ikke å jobbe fullt - i kroner og velferd. Det er sant. Men de siste ukers debatt har også vist oss mange andre ærligheter, som fortellinger fra kvinner og menn som ikke fikser fulltidsidealet og tviler på om det er barnas beste.
Det er også en ærlighet likestillings- og barneministeren må tåle og forholde seg til. Om vi fremdeles tenker at det personlige er politisk er dette hennes arbeidsområde.

I april gir jeg ut boken "Er jeg fri nå? Tidsklemme i verdens beste land" som handler om mye av dette.