tag:blogger.com,1999:blog-27922828535974555672023-11-16T10:51:07.898-08:00FruentimmerDette er en blogg om krig og fred og politikk og sånn. Et sted å samle radikal kapital.Linn Stalsberghttp://www.blogger.com/profile/06503960106724165074noreply@blogger.comBlogger58125tag:blogger.com,1999:blog-2792282853597455567.post-5233888593965060882017-07-31T10:09:00.002-07:002017-07-31T10:11:34.260-07:00 Hvite privilegier<div style="font-size: 18px; line-height: 21.600000381469727px;">
<span style="line-height: 21.600000381469727px;"> </span><span style="font-weight: bold;">Å være bevisst egne medfødte privilegier i en verden der alle ventes å stille på samme startstrek, er en øvelse vi burde bedrive oftere.</span><span style="font-weight: bold;"> </span></div>
<div style="font-size: 18px; line-height: 21.600000381469727px;">
<span style="font-weight: bold;"><br /></span></div>
<div style="font-size: 18px; line-height: 21.600000381469727px;">
<span style="line-height: 21.600000381469727px;">I sommer har vi reist rundt i Asia og kjent på hvordan det er å være hvite mennesker. Er man hvit i Norge eller Europa slipper man vanligvis å være seg bevisst sin hudfarge. Det er i seg selv et hvitt privilegium. </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">Det er det også å</span><span style="line-height: 21.600000381469727px;"> reise</span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">. </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">Mange pass i verden gir deg ikke adgang til andre land, ei heller vårt eget. Du kan være europeer og </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">backpacke</span><span style="line-height: 21.600000381469727px;"> i Asia. Men du kan ikke være ung iraker med en drøm om å </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">backpacke</span><span style="line-height: 21.600000381469727px;"> deg gjennom Europa. Du kommer rett og slett ikke inn i landene. </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">Av de 50 største reisebloggerne i verden er det bare ni med annen hudfarge enn hvit. 86 prosent av de samme bloggerne kommer fra G20-land. 43 av bloggerne kommer </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">altså </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">fra de rikeste landene i verden. </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">Og det er mer komplisert enn som så: Jeg mistenker at det er en annen erfaring å reise verden rundt som brun med rødt pass, enn som hvit med rødt pass. </span></div>
<div style="font-size: 18px; line-height: 21.600000381469727px;">
<span style="line-height: 21.600000381469727px;"><br /></span></div>
<div style="font-size: 18px; line-height: 21.600000381469727px;">
<span style="line-height: 21.600000381469727px;">Hvithet er en kapital i seg selv, i de fleste land i verden. Men det snakker vi ikke så ofte om. </span></div>
<div style="font-size: 18px; line-height: 21.600000381469727px;">
<span style="line-height: 21.600000381469727px;">Når vi med den største selvfølge bestiller en flyreise og bestemmer oss for å utforske verden tilhører vi allerede da en liten og eksklusiv klubb i global sammenheng. Likevel opplever vi ikke å bli behandlet om en irriterende og rik rase som tar for oss i andres nabolag, nabolag som ikke har muligheten å gjengjelde visitten. Ei heller opplever vi at folk er sinte på grunn av denne urettferdigheten, eller gjør en nummer ut av dem. Tvert </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">i mot</span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">: Som hvit reisende i verden blir man behandlet bedre enn </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">de fleste andre.</span></div>
<div style="font-size: 18px; line-height: 21.600000381469727px;">
<span style="line-height: 21.600000381469727px;"><br /></span></div>
<div style="font-size: 18px; line-height: 21.600000381469727px;">
<span style="line-height: 21.600000381469727px;"> Hvitheten lar d</span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">eg kommer inn på de fineste hoteller, private bassengområder og alle restauranter, selv om du er både sjuskete, møkkete eller sur. </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">N</span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">oe som </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">tidvis er ubehagelig, tidvis en slags </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">vane. Men etterpå </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">e</span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">r det mest av alt tankevekkende.</span></div>
<div style="font-size: 18px; line-height: 21.600000381469727px;">
<span style="line-height: 21.600000381469727px;"><br /></span></div>
<div style="font-size: 18px; line-height: 21.600000381469727px;">
<span style="line-height: 21.600000381469727px;">Vi snakker ofte om de som undertrykkes eller opplever diskriminering. Men vi må også snakke om </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">oss</span><span style="line-height: 21.600000381469727px;"> som har </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">privilegier, og skape et språk for å snakke om de</span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">m</span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">. Makt følger fremdeles strukturelle linjer, og din tilhørighet, også i forhold til hudfarge, kan begrense eller gi muligheter.</span></div>
<div style="font-size: 18px; line-height: 21.600000381469727px;">
<span style="line-height: 21.600000381469727px;"><br /></span></div>
<div style="font-size: 18px; line-height: 21.600000381469727px;">
<span style="line-height: 21.600000381469727px;"> I dag, når nyliberal politikk og økonomi for lengst har indoktrinert oss med at alt er opp til meg og deg, til individet, så legges et lokk på samtaler vi skulle hatt om kollektive fordeler eller ulemper, globalt og lokalt. Når noen diskrimineres er det noen som samtidig får fordeler. Å erkjenner egne muligheter, innflytelse, makt og særfordeler, er en øvelse vi trygt kunne brukt noe mer tid på. Riktignok er fattigdom fargeblind, og i v</span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">år del av verden vil fattige hvite </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">stusse ved å få tildelt status som privilegert. </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">Men f</span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">or å si det enkelt: Det er sannsynligvis lettere å være fattig og hvit i Europa og USA eller brun og fattig. </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">Teorier om </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">interseksjonalitet</span><span style="line-height: 21.600000381469727px;"> kan hjelpe oss til å forstå dette.</span></div>
<div style="font-size: 18px; line-height: 21.600000381469727px;">
<span style="line-height: 21.600000381469727px;"><br /></span></div>
<div style="font-size: 18px; line-height: 21.600000381469727px;">
<span style="line-height: 21.600000381469727px;">Raseteorier er sosiale og politiske konstruksjoner. Selv vi som ser hvite ut er ofte bare en DNA test unna å finne forfedre og mødre med andre hudfarger enn oss selv. Folk har alltid flyttet på seg og fått barn med lokalbefolkningen, og sånn kommer det også alltid til å være, heldigvis. Å definere folk i raser er grunnleggende sett bare tullball, men så lenge noe så virkelig og konkret som rasisme og undertrykking faktisk pågår, er vi alle likevel forpliktet til å forholde oss til hverandres og egne hudfarger likevel. </span></div>
<div style="font-size: 18px; line-height: 21.600000381469727px;">
<span style="line-height: 21.600000381469727px;"><br /></span></div>
<div style="font-size: 18px; line-height: 21.600000381469727px;">
<span style="line-height: 21.600000381469727px;">Å inneha privilegier er ikke det samme som å skulle føle skyld eller skam over dem. Men som et minimum kan man være </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">det </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">bevisst. Å være hvit </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">er et privilegium, å være rik et annet</span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">, eller å ha utdannelse, </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">være mann, </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">eller å være innehaver av et pass fra et land som gir deg innreise i alle andre land.</span><span style="line-height: 21.600000381469727px;"> Dette er privilegier de fleste mennesker på jorden ikke har tilgang til i det hele tatt. Vi som har </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">noen av disse i vår besittelse kunne med hell være ørlite ydmyke i møte med andre, og vi burde brukte privilegiene til å utvide dem til å gjelde flere. Enn så lenge lever vi fremdeles i en verden som der den hvite rases overlegenhet lever i beste velgående. </span><span style="line-height: 21.600000381469727px;">Dette er et ubehag vi må våge å kjenne skikkelig på.</span><br />
<span style="line-height: 21.600000381469727px;"><br /></span>
<span style="line-height: 21.600000381469727px;">Denne teksten sto på trykk i Fokusspalten i Klassekampen mandag 31.juli</span><br />
<span style="line-height: 21.600000381469727px;"><br /></span>
<span style="line-height: 21.600000381469727px;"><br /></span></div>
Linn Stalsberghttp://www.blogger.com/profile/06503960106724165074noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2792282853597455567.post-12745515679408746772016-08-14T09:18:00.000-07:002016-08-14T09:18:07.679-07:00Hva er den norske guttekulturen?<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Sett fokus på guttene og kulturen som preger dem.</b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Calibri",sans-serif; line-height: 107%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">I sommer leste jeg Napoli-kvartetten av Elena Ferrante, og
oppdaget at det jeg trodde var lett lektyre i stedet var sylskarpe
betraktninger rundt kjønn, vold, fattigdom, ulikhet, utdannelse, klasse og
ideologiske politiske kamper. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Calibri",sans-serif; line-height: 107%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Calibri",sans-serif; line-height: 107%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">De sterkeste skildringene er dem som handler om den
konstante volden mot jenter og kvinner; fra fedre – og mødre, brødre,
kjærester, ektemenn, i Napoli, i etterkrigstiden, i en fattig bydel. Er du en
ekte mann, da slår du jentene dine. Er du kvinne, må du tåle å bli slått og
voldtatt av ektemannen i hjemmet, for det finnes ingen utvei, utover de løgnene
og strategiene du selv klarer kommer opp med. Ferrante viser hvordan kulturen
former menneskene i den, både menn og kvinner. Der mulighetene for endring virker
små, gjelder det å tilpasse seg raskt. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Calibri",sans-serif; line-height: 107%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Calibri",sans-serif; line-height: 107%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Beskrivelsene av hvordan folk gjør det beste ut i fra den
situasjonen de er i og aksepterer til dels hårreisende normer for atferd, virker
underlig gjenkjennelig hele veien fra Napoli i 1956 til Oslo i 2016. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Calibri",sans-serif; line-height: 107%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Calibri",sans-serif; line-height: 107%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Bøkene viser
også hvor mye det koster å være den som sår tvil om idealenes fortreffelighet,
normenes ufravikelighet, gå i rette med. Kunne det ikke vært lettere å bare bli
en del av det tross alt gjenkjennelige, ikke tro man er noe bedre selv, prøve å
vinne på de mulighetene som finnes? Kvinner gjennom alle land til alle tider har
stått midt i slike spørsmål. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Calibri",sans-serif; line-height: 107%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Calibri",sans-serif; line-height: 107%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Å definere seg vekk fra vedtatte sannheter og
forventninger, er kjernen i de fleste kvinnekamper verden over. Å utfordre en
kultur som kan virke skrevet i stein, er kvinnefrigjøring i praksis. Men også
menn må utfordre sin. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Calibri",sans-serif; line-height: 107%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Calibri",sans-serif; line-height: 107%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Hemsedalsaken har satt fokus på oss selv, og et syn på jenter og
kvinner fremdeles levende i vår kultur. For jammen var det ikke noe som skurret
også her i likestillingslandet. Ikke at det kom som et sjokk akkurat. Det er jo
bare å kritisere en sexistisk vits under en vennemiddag og se hvor den øvelsen
tar deg i popularitet. Skal du være innafor er det bare å henge med. Eller, å være
den 18-åringen på russebussen som krever ny tekst på russesangen. Det krever
sin russ det altså. Man vet jo hva som anses kult. Tenk litt på den.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Calibri",sans-serif; line-height: 107%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Calibri",sans-serif; line-height: 107%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">«Våre felles verdier», blir ofte snakket varmt om, seneste i
Agenda-utvalgets rapport. Vel. En Amnesty-rapport fra 2013 viste at 4 av 10
menn mener at en kvinne som blir med på nachspiel har delvis eller helt skylden
for en eventuell voldtekt. En av 10 menn mener en kvinne helt eller delvis har
skylden for voldtekt dersom hun er kjent for (!) å ha hatt mange partnere. Hva
slags verdier, hvilken kultur, hva slags signaler er det vårt samfunn gir <i>alle </i>disse guttene og mennene? Skift
fokus vekk fra jentene, snakk om guttene våre, hva slags forbilder gir vi dem,
hva slags kvinnesyn presenteres de for i de allestedsnærværende kommersielle
kanalene til enhver tid? </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Calibri",sans-serif; line-height: 107%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Å oppdra sønner til gangs mennesker kan ofte føles som
en endeløs kamp mot krefter jeg ikke rår over, selv innenfor vår kultur og våre
verdier. Overgriperne i Hemsedal og alle som driver med tilsvarende, kom ikke
fra ingensteds. De er våre gutter, de også. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Calibri",sans-serif; line-height: 107%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Calibri",sans-serif; line-height: 107%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">I følge </span><a href="http://fra.europa.eu/en" title="Home"><span style="font-family: "Calibri",sans-serif; line-height: 107%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-style: italic; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">European Union Agency for Fundamental Rights</span></a><span class="MsoHyperlink"><span style="font-family: "Calibri",sans-serif; line-height: 107%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-style: italic; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"> i år melder
55 prosent av kvinner i EU at de har blitt seksuelt trakassert. Seksuell
trakassering og vold i hjemmet gror ut av et felles syn på kvinnen som noen
mindre verdig, noen det er legitimt å behandle på denne måten. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="MsoHyperlink"><span style="font-family: "Calibri",sans-serif; line-height: 107%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-style: italic; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Calibri",sans-serif; line-height: 107%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Ferrantes Napoli var en økonomisk katastrofe, ødelagt av annen
verdenskrig og sviktet av nord-Italia. Gjennom forskning både på finanskrisen
på 1930-tallet, og krisen i 2008, vet vi at sviktende velferdstilbud,
arbeidsledighet og generell uro i samfunnet øker faren ved å være kvinne. <span class="apple-converted-space"><span style="background: white;">Likestilling
er viktig. Arbeid er viktig for begge kjønn. Kritikk av kommersielt kvinnesyn
er viktig. Men innafor dette: Menns oppgjør med egen kultur. <o:p></o:p></span></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Calibri",sans-serif; line-height: 107%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><span class="apple-converted-space"><span style="background: white;"><br /></span></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Calibri",sans-serif; line-height: 107%; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><span class="apple-converted-space"><span style="background: white;"><b>Denne teksten sto på trykk i Klassekampens Fokus-spalte lørdag 13. august</b></span></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<br />
<form>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</form>
Linn Stalsberghttp://www.blogger.com/profile/06503960106724165074noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2792282853597455567.post-198404450971944762016-06-29T01:06:00.000-07:002016-06-29T01:06:28.616-07:00Brexit som nødutgang<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimi1m7EL8bzUzATE9nO39SSyM6GJ09tPyiWpe-14a1krjq_kPIQKCDriaH-cJGKQ-3Em_Vr0YYLQBwju-cwOnBEjRetGsZ4zEnYBf8ZlApEDXNi53ROHo9VTIvteTaxyTnUq3CdF5JbTPz/s1600/fokus+juni.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimi1m7EL8bzUzATE9nO39SSyM6GJ09tPyiWpe-14a1krjq_kPIQKCDriaH-cJGKQ-3Em_Vr0YYLQBwju-cwOnBEjRetGsZ4zEnYBf8ZlApEDXNi53ROHo9VTIvteTaxyTnUq3CdF5JbTPz/s320/fokus+juni.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background-color: white; line-height: 17.12px;"><b>Når arbeidsledige eller fattige arbeidere ser på seg selv som mislykkede, istedenfor undertrykkede, blir det vanskelig å skape fellesskap og felles kamp.</b></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%;">Helt siden statsminister David Cameron
lovte partiet sitt en «age of austerity» på det konservative landsmøtet i 2009,
har britene hvert år måttet bite i seg nye innstrammingstiltak. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<i style="line-height: 107%;"><br /></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i style="line-height: 107%;">Austerity</i><span style="line-height: 107%;">, å spare drastisk inn på
offentlige utgifter, ble altså lansert året etter at rike meglere hadde menneskeskapt
en finanskrise med påfølgende tragedier verden over. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%;">Den britiske regjeringen
betalte ut 141 milliarder pund til egne banker i 2008. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%;">Vanlige folk hadde ingen
skyld i krisen, de hadde heller ingen skyld i at skattepengene deres gikk til å
betale ut bankene istedenfor å gi dem et sikkerhetsnett i hverdagen. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%;">De har
heller ingen skyld i at Brexit etter hvert lignet på nødutgangen de desperat
har sett etter en hel generasjon. </span><span style="line-height: 107%;">Skylden må plasseres der den hører hjemme:
hos en politisk og økonomisk elite med lite annet enn forakt til overs for dem
som har minst fra før.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">En generasjon briter kjenner ikke til annen
virkelighet enn av verden sakte med sikkert går bakover. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Fra
markedsliberalisme, EU, Thatcher og Reagen på 70-tallet, har antallet fattige
fra 1979 til i dag fordoblet seg i Storbritannia; fra 7.3 millioner til
13.5.millioner. Økonomisk ulikhet er nå på et nivå landet ikke har sett siden
1920-tallet, og den øker raskere i Storbritannia enn i noe annet OECD-land,
inkludert USA. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Da den konservative-liberale
samlingsregjeringen i 2010 satte i verk Camerons innstrammingspolitikk, startet
de på bånn: arbeidsledige, fattige, uføre, enslige, handikappede fikk tidlig
kjenne på forverring av velferdsgoder. Dette var det største kuttet i offentlig
sektor siden andre verdenskrig, og det fortsetter: Finansminister George
Osbourne lanserte ytterligere tiltak denne våren.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Å få seg en jobb, er dessverre ei
heller en garanti for at du kommer deg ut av fattigdom. Storbritannias arbeidende
fattige vokser. Lønningene synker jevnt og trutt, mens boligpriser, matutgifter
og gratis overtidsarbeid øker. Å kjøpe seg en bolig på minimumslønn, er en
umulighet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white; line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white; line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Til myndighetenes
store overraskelse, vil jeg anta, har ikke landets utsatte borgere protestert
så iherdig mot innstrammingene som vi har sett i andre EU-land. Men det er
kanskje ikke så rart om man tenker etter. De som er rammet hardest, er samfunnets
aller svakeste grupper. De som uansett føler at ingen verker ser eller hører
dem samme hva de gjør.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white; line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white; line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">I årevis har
regjeringen hamret løs på arbeidsløse, sosialhjelpsmottakere, hjemløse,
fattige. Ord som snyltere, late, drukkenbolter, juksemakere og ting som verre
er, har preget retorikken. Media har ofte latt seg rive med, og kastet seg over
politiske bilder av en arbeidssky gruppe som må lære seg «at arbeid lønner seg».
I god nyliberal ånd blir din misère, din skyld og ditt ansvar. Det fungerer
det, som lynavleder for kritikk mot makta. Ikke uventet viser forskning i
England at selvmordsraten og mentale lidelser øker, som direkte konsekvens av
stress forårsaket av nedskjæringene. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white; line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white; line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Når stadig flere
ansettes på korttidskontrakter gjennom vikarbyråer, når midlertidighet er en
norm og prekariatet er fremtiden, når enhver arbeider er i konkurranse med
kollegaen, når en hel generasjon har vokst opp uten å kjenne på en positiv
samfunnsutvikling eller kraften som kan være i en fagforening, hvordan kan man
da forvente annet enn at frustrasjon sparker i alle retninger, fremfor en
felles en? </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white; line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white; line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Når arbeidsledige eller fattige arbeidere ser på seg selv som mislykkede,
istedenfor undertrykkede, blir det vanskelig å skape fellesskap og felles kamp.
Innvandreren blir i stedet et lett offer for helt betimelig stress og slitasje,
dessverre.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white; line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Brexit var kanskje
ikke opprøret man håpet på, men avstemningen er et opprør å lytte til like
fullt. Venstresiden i Europa står midt i sitt liv prøvelse, men også i sitt
livs mulighet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white; line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><b><br /></b></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white; line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><b>Denne teksten sto på trykk i Klassekampens Fokusspalte 29. juni 2016</b></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
Linn Stalsberghttp://www.blogger.com/profile/06503960106724165074noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2792282853597455567.post-78222756128584670092016-05-24T02:52:00.000-07:002016-05-24T03:30:51.565-07:00Blind rasisme<div class="s2">
<br /></div>
<div class="s2">
<span class="s2" style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><b>Rasismens gamle arv i en ny kontekst</b></span></div>
<div class="s4">
<br /></div>
<div class="s2">
<span class="s2">I mai 2015 sa den senegalesiske forfatteren </span><span class="s2">Fatou</span><span class="s2"> </span><span class="s2">Diome</span><span class="s2"> i et TV-show i hjemlandet </span><span class="s2">om flyktningedøden i Middelhavet:</span><span class="s2"> </span><span class="s2">“</span><span class="s2">...hvis de</span><span class="s2"> hadde</span><span class="s2"> vært hvite så hadde hele </span><span class="s2">verden stått på hodet nå.</span><span class="s2">Men, det er svarte og arabere som</span><span class="s2"> dør, og dere liv er mindre </span><span class="s2">verdt</span><span class="s2">.»</span><br />
<span class="s2"><br /></span></div>
<div class="s2">
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s2">Diome</span><span class="s2"> har helt rett, men selv om vi vet det nekter vi å innse det rasistiske i europeisk grense- og </span><span class="s2">flyktningepolitikk</span><span class="s2">. </span><span class="s2">For ikke å si krigspolitikk, eller arbeidsmarkedspolitikk, eller i vår hjemlige sfære: I omtale av flyktninger som kommer hit og som kanskje er </span><span class="s5" style="font-style: italic;">muslimer</span><span class="s5" style="font-style: italic;"> </span><span class="s2">og </span><span class="s5" style="font-style: italic;">altfor mange og velferdsstatens undergang</span><span class="s2">!</span></span><br />
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s2"><br /></span></span></div>
<div class="s2">
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s2">Men å</span><span class="s2"> kalle noe</span><span class="s2"> rasistisk i dag, </span><span class="s2">både på individuelt eller</span><span class="s2"></span><span class="s2">s strukturelt nivå</span><span class="s2">, </span><span class="s2">er en fa</span><span class="s2">rlig øvelse kun egnet for folk</span><span class="s2"> som ikke er skvetne verken i møter med rettsvesen eller sosial gapestokk.</span></span></div>
<div class="s2">
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s2">Frode Helleland skriver i siste nummer av Agora, med tema rasisme: </span><span class="s2">«</span><span class="s2">...</span><span class="s2">det</span><span class="s2"> å påpeke at noe er rasistisk, vekker kraftig motstand og blir tatt høyst personlig. Den rasistiske ytringen derimot, blir ikke tatt alvorlig: «Det er ikke så farlig», «ikke vondt ment», mens den som tar det opp, er «uhøflig» o</span><span class="s2">g «overdriver».</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=2792282853597455567" name="_GoBack"></a></span><br />
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s2"><br /></span></span></div>
<div class="s2">
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s2">Det </span><span class="s2">er makt i slike </span><span class="s2">retoriske </span><span class="s2">overtak. Noen tjener på</span><span class="s2"> at det bestående består. G</span><span class="s2">lobalt</span><span class="s2"> sett er det meg og deg. Vi skal kanskje passe oss litt når vi anser oss selv som så veldig anti-rasistiske.</span></span></div>
<div class="s2">
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s2">For</span><span class="s2"> dem som likevel erkjenner rasisme som et problem </span><span class="s2">er det ikke lett å finne noen å kjempe med. En gang fantes det</span><span class="s2"> </span><span class="s2">Civil Rights </span><span class="s2">Movements</span><span class="s2"> </span><span class="s2">i USA, anti-apartheid-grupper i nabolaget</span><span class="s2">, eller frigjøringsteologer fra</span><span class="s2"> kolonistater. </span><span class="s2">At det ik</span><span class="s2">ke finnes organisert </span><span class="s2">motstand mot rasisme i</span><span class="s2"> dag, sier en hel del om hvor sterke vi er i troen på rasisme ikke finnes som et strukturelt problem, men at rasistisk</span><span class="s2">e</span><span class="s2"> handlinger er </span><span class="s2">et enkelt individs irrasjonelle </span><span class="s2">handling der og da. </span><span class="s2">Dette helt i tråd med </span><span class="s2">tidens tro på </span><span class="s2">det autonome individ ansvarlig for egne val</span><span class="s2">g.</span></span><br />
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s2"><br /></span></span></div>
<div class="s2">
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s2">Når </span><span class="s2">en </span><span class="s2">rasist bare er</span><span class="s2"> den som selv regner seg som rasist, </span><span class="s2">slik Helleland skriver, </span><span class="s2">da blir vi kan hende blinde for både historisk og </span><span class="s2">konte</span><span class="s2">kstuell rasisme</span><span class="s2">. </span><span class="s2">For som Sindre Bangstad og Cora </span><span class="s2">Alexa</span><span class="s2"> Døving skriver i «Hva er rasisme»: </span><span class="s2">En for smal og biologisk definisjon av rasisme gjør at vi ikke ser hvordan rasisme fungerer i dag. </span><span class="s2">Sel</span><span class="s2">v nynazister smetter unna biologiske </span><span class="s2">definisjoner for å unndra seg </span><span class="s2">det urørlige rasiststemplet</span><span class="s2">. </span><span class="s2">E</span><span class="s2">n bredere definisjon er </span><span class="s2">derfor helt nødvendig f</span><span class="s2">or å kunne s</span><span class="s2">e hvordan vi</span><span class="s2">, som del av en system, </span><span class="s2">opprettholder fordommer mot grupper av mennesker uten å ta innover oss at det er dette som </span><span class="s5" style="font-style: italic;">er </span><span class="s2">rasisme.</span></span><br />
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s2"><br /></span></span></div>
<div class="s2">
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s2">Hele vårt leveresett og økonomiske system er bygget på ryggen av tidligere tiders kolonialisme og imperialisme.</span><span class="s2">Hvordan europeere og norda</span><span class="s2">merikanere så ut, og hvilken tro vi hadde, legitimerte overgrep mot medmennesker i hundrevis av år. Fr</span><span class="s2">anz </span><span class="s2">Fanon</span><span class="s2"> beskrev i sine tekster</span><span class="s2"> hvordan dette samspillet samtidig gjorde noe med bevisstheten til</span><span class="s2"> den undertrykte</span><span class="s2">, </span><span class="s2">som igjen </span><span class="s2">redusert</span><span class="s2">e deres mulighet til å kjempe i</span><span class="s2">mot overgrepene. </span><span class="s2">Det er slett ikke sikkert disse meka</span><span class="s2">nismene er så annerledes i dag.</span></span><br />
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s2"><br /></span></span></div>
<div class="s2">
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s2">I dag kan man i teorien </span><span class="s2">konkurrere fritt på </span><span class="s2">det nyliberale markedet</span><span class="s2"> uavhengig av hvilket kjønn, hudfarge eller</span><span class="s2"> tro man har. Likevel var verdens 10 rikeste personer helt nylig menn, og halvparten av </span><span class="s2">dem var hvite. </span><span class="s2">På motsatt side: Hvem fengsles i </span><span class="s2">USA, hvem</span><span class="s2"> drepes av politiet der</span><span class="s2">, hvem er </span><span class="s2">det vi sender droner etter, </span><span class="s2">invaderer, </span><span class="s2">hvem</span><span class="s2"> er det vi holder unna Europas grenser</span><span class="s2">,</span><span class="s2"> og hvem er det vi forakter for at de tigger i gatene våre?</span></span><br />
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s2"><br /></span></span></div>
<div class="s2">
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s6">Dersom vi lulles inn i troen på at strukturell rasisme er an anakronisme, og at dage</span><span class="s6">ns «ekte» rasister bare en gjeng </span><span class="s6">skrullinger, da er vi blinde for en system som reproduserer gamle fordommer og tjene</span><span class="s6">r penger på det mens det pågår.</span></span></div>
<div class="s2">
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s6"><b><br /></b></span></span></div>
<div class="s2">
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s6"><b>Denne teksten sto først på trykk i Fokusspalten i Klassekampen lørdag 13.6.2015</b></span></span></div>
<div class="s2">
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s6"><br /></span></span></div>
<div class="s2">
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s6"><br /></span></span></div>
Linn Stalsberghttp://www.blogger.com/profile/06503960106724165074noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2792282853597455567.post-50121416195439632602016-05-01T05:32:00.005-07:002016-05-01T05:44:36.563-07:00Gå i tog, stå i kamp<br />
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> </span><b><span style="line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Nye
landsmenn, nye kamerater, nye kamper</span></b><img alt="Viser image1.JPG" src="blob:https%3A//mail.google.com/dbb40848-a938-4380-86f1-bd65fef16b95" /><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIlwZo5qYfvhKpvVt_6HNJU2QzXnxM1bk1rsDCa_0HvBEMML9fSMp3zc7DwEsuoQ9ReICs01f0AO6MzqX3P_Cv8dwwUFT6RaTPhBQj618y6zcCMFERnlvRN2rc5W8fh2VnApV2OXPwYKnO/s1600/fokus+1.mai.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIlwZo5qYfvhKpvVt_6HNJU2QzXnxM1bk1rsDCa_0HvBEMML9fSMp3zc7DwEsuoQ9ReICs01f0AO6MzqX3P_Cv8dwwUFT6RaTPhBQj618y6zcCMFERnlvRN2rc5W8fh2VnApV2OXPwYKnO/s320/fokus+1.mai.jpg" width="320" /></a></div>
<img alt="Viser image1.JPG" src="blob:https%3A//mail.google.com/dbb40848-a938-4380-86f1-bd65fef16b95" /><br />
<br />
<b><span style="line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><br /></span></b>
<b><span style="line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><br /></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">I 29 tålmodige år på rad gikk norske
arbeidere i 1. mai-tog med krav om åttetimers arbeidsdag. Fra 1890 og til 1919
var åttetimersdagen et av arbeiderbevegelsens viktigste krav. Arbeidsgiverne og
staten kalte kravet urealistisk: Bedrifter ville gå til grunne. Norsk økonomi
ville bryte sammen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Men på tross av trusler som dette. Enkelte
modige arbeidere praktiserte også opprør i det daglige; som å gå fra
arbeidsplassen sin etter åtte timer i protest, selv om avtalen vitterlig var 12
timer. Tenk på motet, tenk hva dette kostet, kan vi forestille oss å gjøre noe
liknende i dag? Gå etter seks timer fra jobben, fordi sekstimersdagen er noe
dere på din arbeidsplass og i din fagforening mener er et anstendig krav? </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Eller, føles det i vår tid fjernt å forestille seg reelle uenigheter,
ubehagelige kamper og endog uvennskap på veien mot nye rettigheter og
rettferdighet for flere? </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Har krav og kamp forsvunnet i troen på dialog,
kompromisser og nettverking? I</span><span style="line-height: 107%;"> å være såkalt «realistisk» og skaffe
seg en bra sosial CV på internett?</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Om ikke folk maser, presser,
argumenterer og ofrer, da er det andre krefter som setter agendaen i samfunnet,
slik at folk flest blir satt i konstant beredskap bak den første blålinja og
for alltid må kjempe i defensiv sone. Norske verdier har aldri vært og kommer
aldri til å bli noe konstant, det er en evig dragkamp. I morgen toger tusenvis
for å kreve sin definisjon av disse verdiene, og kampen om definisjonsmakten er
i <i>realiteten</i> hardere enn på lang tid.
<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Ikke før arbeidsgiverne og statsmakten
skvatt på grunn av den russiske revolusjonen i 1917 ble kravet om åttetimersdagen
akseptert. Dette ble ikke gjort av snillhet eller av raushet, det ble gjort i
skrekk, og det ble gjort som resultat av en lang, kollektiv og hard kamp. Det
var sikkert ikke veldig gøy mens det sto på for noen av partene, men
utholdenheten ga resultater for generasjoner etterpå. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Vi står i stor gjeld, og
den beste måten å betale den på er å lære av det som skjedde.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="color: #1d1d1d; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="color: #1d1d1d; line-height: 107%;">Mange opplever dagens
arbeidsliv og velferdsgoder som noe selvsagt. Vi glemmer alle som ofret og
kjempet for at vi skulle komme hit. Den norske arbeiderbevegelsen, fra
fagforeninger, bønder, kvinnegrupper, intellektuelle, religiøse og politikere,
har måtte tåle alt fra å bli angrepet av politiet i Sulitjelma, til hån,
trakassering og latterliggjøring i kampen for kvinnefrigjøring, til tap av
inntekt gjennom utallige streiker, til sammenstøt med militæret som i
Menstadslaget, noen har fått bøter, andre har blitt fengslet, i vår tid har folk
fått trusler om at arbeidsplassen blir nedlagt hvis de krever en krone mer. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="color: #1d1d1d; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="color: #1d1d1d; line-height: 107%;">Det koster dette her, men
gevinsten er større enn bare den konkrete og bedrede arbeidshverdagen man kan
oppnå: </span><span style="background: white; color: #252525; line-height: 107%;">"Først
nå skjønner vi at vi er mennesker» skrev en av kvinnene etter streiken blant
fyrstikkarbeiderne i Oslo i 1889.</span><span style="color: #1d1d1d; line-height: 107%;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white; color: #252525; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white; color: #252525; line-height: 107%;">I dag er
det nye nordmenn og flyktninger som må få kjenne på at også er mennesker. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white; color: #252525; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white; color: #252525; line-height: 107%;"><b>At de
er våre kamerater og ikke våre konkurrenter. At de er potensielle
medsammensvorne og ikke potensielle problemer. </b><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white; color: #252525; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white; color: #252525; line-height: 107%;">Når
tidspresset i det offentlige sliter folk ut, kan vi kreve at disse nye blir
våre etterlengtede kolleger. Når lønningene i bygg og anlegg presses ned, må vi
rette skyts mot dem som presser dem ned, og ikke han som er presset til å jobbe
sosialt dumpet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white; color: #252525; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Vi må være realistiske får vi høre. Men
realisme, det er å ta utgangspunkt i virkeligheten til enhver tid.
Virkeligheten i vår tid er millioner av mennesker på flukt fra krig, og
virkeligheten er at de søker trygghet hos oss i Europa. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 107%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">En fagbevegelse, som
hever seg over nasjonalstatene, som tenker langsiktig og tålmodig, er en
fagbevegelse for fremtiden og for et rettferdig samfunn og for ekte
internasjonal solidaritet. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
Linn Stalsberghttp://www.blogger.com/profile/06503960106724165074noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2792282853597455567.post-47925637357807801712016-02-23T11:00:00.000-08:002016-02-23T01:57:02.626-08:00Arven fra Europa<br />
<h4>
<b><span style="background: white;">Vi lærer barna våre at krig er veien til fred.</span></b></h4>
<div class="MsoNormal">
På dommens dag fredag fikk vi vite at
Anders Behring Breivik anses som tilregnelig. Om han i tillegg er et produkt av
en ubrukelig barndom eller noe annet tragisk, vet vi ikke. Men uansett er han
en coctail der den mest fremtredende egenskapen er fascismen. For han ble vold
et naturlig redskap på vei mot evig fred. Ideologien hans er ikke verken
nyskapende eller særlig spesiell, men en del av en svart europeisk kulturarv
som fremdeles syder iblant oss.</div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
For meg blir mysteriet derfor
todelt: Hva er det med europeisk kultur som gjør at vi gang etter gang dyrker
frem dette <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Umberto_Eco">Umberto Eco </a>for over 10 år siden beskrev som <i>ur-fascismen</i>? Og er det noe med barndommen i vår kultur, Breviks
kultur, som gjør at vi tar som en selvfølge at krig er veien til fred? At det
er gjennom vold vi får den morgendagen vi er opplært til å drømme om?</div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Henger dette kanskje sammen på en
eller annen måte? Kan det være at vår ubevisste men likevel alltid
tilstedeværende dyrking av vold og helteroller gir ur-fascismen kontinuerlig
næring?</div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
I sommer kom jeg tilfeldigvis over <i>Fem moralske betraktninger</i> av Umberto
Eco, skrevet rett før år 2000. Eco skriver om fascisme, om innvandring, om vårt
syn på ”den andre”. Med andre ord, like aktuelt i dag enn da. Eco insisterer på
at Europa bærer i seg en type ur-fascisme, som finnes implisitt i våre
kulturelle vaner og uklare instinkter. Går det et spøkelse gjennom Europa, spør
han, og med kjennskapen vi har nå 12 år senere kan vi vel trygt svare ja. </div>
<div class="MsoNormal">
Breivik og
ekkokammeret hans representerer en del av fascismen som i dag vokser i Europa,
selv om den som alltid tar ulike former i ulike land til ulik tid. Men noe er felles,
skriver Eco, som dyrking av tradisjoner og helter, politisk kritikk som
forræderi, dyrking av helter, konspirasjoner, forakt for svakhet og
glorifisering av <i>handling.</i> Ur-fascismen
er rasistisk skriver Eco, og utnytter redselen for det som er annerledes. Ur-fascismen
har også i seg forakt for kvinnen og homoseksualitet, noe som er tydelig i
Breiviks macho-ideologi. Ur-fascismen vokser ut av en personlig og sosial
frustrasjon, og det handler om å vurdere tilværelsen som en evig krig. Skal man
oppnå fred, må man bruke rå og voldelig makt. Man må være beredt til å dø.</div>
<div class="MsoNormal">
Brevik lever mellom Ecos linjer. En plaget sjel eller et
sunt sinn, dette er jo han i et digert nøtteskall. Og dersom Brevik har tatt
opp i seg en underliggende og alltid tilstedeværende fascisme i vår kultur, så
må vi spørre oss hvorfor den har fått lov til å ligge der å ulme på lur, uten
at vi klarer å bli kvitt den. Kanskje oppdrar vi våre barn i dette ulmende,
helt uten at vi tenker over det? Og sånn overlever fascismen videre generasjon
etter generasjon, den nærer på våre ideer, fortellinger om livet og idealer vi
planter i våre etterkommere.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I boken <i><a href="http://www.amazon.com/Inventing-Child-Childhood-Childrens-Literature/dp/0815335245">Inventing thechild</a> </i>tar den amerikanske litteraturprofesoren <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Joseph_Zornado">Joseph Zornado</a> fatt i
historier vi forteller våre barn og analyserer hvordan vi via dem planter idealer
vi ønsker å dyrke frem. Disse idealene handler ofte om at vi må gjennom vold og krig for å nå en fredelig fremtid, og historiene handler ofte om å være tro mot autoriteter og tradisjoner for å få dette til. Den som bryter slike premisser, taper.</div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 115%; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Det som gjør denne boken fra 2006 spesielt interessant, er at
utgangspunktet til forfatteren er skolemassakren i 1999 på Columbine High
School i Colorado. Hvordan kunne dette skje, spør professoren, i en vestlig
kultur som vi hele tiden forteller oss selv er både progressiv og klok? Han
finner svaret blant annet i historier fra Shakespeare, via Brødrene Grimm til Disneys
verden i dag, sammen med andre aspekter av moderne oppdragelse jeg dessverre
ikke har plass til å diskutere her. Men det handler om konsum, om krav til
selvstendighet fra tidlig alder, om unge voksne som bærer i seg nettopp den
sosiale frustrasjonen Eco snakker om. For Zornado blir fascisme en naturlig
løsning for noen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="line-height: 115%; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<i>”Det ville vært så enkelt for oss hvis noen dukket opp på
verdens scene og sa: ”Jeg vil gjenåpne Auschwitz, jeg vil at svartskjortene
igjen skal marsjere på Italias plasser”. Men dessverre, livet er ikke så
enkelt. Ur-fascismen kan komme tilbake i de uskyldigste forkledninger”</i>, skriver
Umberto Eco. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Til oss kom den via en blond ung mann fra Oslos vestkant.
Vold og krig er overalt og hvorfor vi blir så overrasket når noen av oss griper
til våpen er kanskje det som bør overraske oss mest. Vi må lære våre barn at
det finnes motstand til krig, alternativ til vold. At dersom vi dyrker frem en
fred i dem innenfra, vil de også tro på den der ute.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Denne teksten sto å trykk i spalten Signert i Klassekampen lørdag 25.8. 2012</b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
Linn Stalsberghttp://www.blogger.com/profile/06503960106724165074noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2792282853597455567.post-58491855810305791622016-02-15T02:07:00.001-08:002016-02-15T02:08:35.132-08:00Jakt på syndebukker<br />
<div class="MsoNormal">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6zMM09iVwDctw0FVixmsnWOB-qrC-hyWUtTltbYkDQtavyWNe7WQsSdsqCGf1Fqsj3USnAVVooNwqwgtHeO0uQkIuesFgeqhh5_Dt6dKwGgWTcbSNi3-hxEaSsoeRrRMKViBOqmH5m79Z/s1600/fokus+kk+16.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6zMM09iVwDctw0FVixmsnWOB-qrC-hyWUtTltbYkDQtavyWNe7WQsSdsqCGf1Fqsj3USnAVVooNwqwgtHeO0uQkIuesFgeqhh5_Dt6dKwGgWTcbSNi3-hxEaSsoeRrRMKViBOqmH5m79Z/s320/fokus+kk+16.jpg" width="281" /></a><b>Trump og
høyrepopulistene satser på et kort: splitt og hersk</b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="line-height: 150%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">I en av de
mange TV-reportasjene rundt Donald Trumps mulige ferd mot presidentembedet i
USA, spurte en journalist tilhengerne hans hva de liker ved Trump. </span><span lang="EN-GB" style="line-height: 150%; mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Svarene var entydige: «<span style="background: white; color: #111111;">Donald definitely just says it like it
is» <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="background: white; color: #111111; line-height: 150%;">Og det er akkurat det samme tilhengerne også ønsker å få lov
til å gjøre, uten at de politisk korrekte skal komme og si noe komplisert som
ødelegger moroa. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="background: white; color: #111111; line-height: 150%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="background: white; color: #111111; line-height: 150%;">Hallelujastemningen rundt Trump handler om retten til å få være
politisk ukorrekt. Til å få si rett ut hvem man mener har skylden for all
urett, utrygghet og ulikhet. Til å endelig få være litt rasistisk, som når
publikum kjeppjager muslimer ut av møtene, med Trumps velsignelse. Til endelig
å ha syndebukker, noen å kunne rase mot når livet går skeis og jobben ad undas.
Noen å skylde på, fremfor å måtte bære alt ansvar selv for egen misere. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="background: white; color: #111111; line-height: 150%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="background: white; color: #111111; line-height: 150%;">Trump har det siste året fornærmet blant andre; kvinner,
muslimer, handikappede, meksikanere, innvandrere, kinesere, programledere,
statsledere, partiledere og generelt alle i media. I full offentlighet og til
full applaus og gode meningsmålinger. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="background: white; color: #111111; line-height: 150%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="background: white; color: #111111; line-height: 150%;">Men i begeistringen for det ukorrekte, kan man jo spørre seg
hva som var så fryktelig galt med den politisk korrekte kampen for
likestilling, for menneskeverd, mot rasisme, for fellesskap? Hvordan kan slike
universelle verdier bli noe folk ikke kan fordra, og rett ut håner? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="background: white; color: #111111; line-height: 150%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="background: white; color: #111111; line-height: 150%;">De fleste vestlige land har for tiden sin egen variant av
Trump, som lefler med rasisme, nasjonal nostalgi, «våre verdier», Gud og jakten
på syndebukker for verdens elendighet. I Europa har vi for eksempel Marine Le
Pen, UKIP, Sannfinnene, Victor Orban, Geert Wilders, og her hjemme har vi FrP i
regjering og Sylvi Listhaug i fri dressur. Like og ulike alle sammen, men på
hver sin måte helt klart skremmende i sin sterke og bevisste lyst til å splitte
folk for å kunne herske over dem. Sammen er vi sterke, men det er også motsatt.
Det vet høyrepopulister godt. Det er det man vinner frem på og det er slik man
beholder makten hvis man får den.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="background-color: white; color: #111111; line-height: 150%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="background-color: white; color: #111111; line-height: 150%;">Det er lett å si at slike folk og partier er trusler mot
demokratiet, men mer enn det er de produkter et demokrati som har vært i krise
lenge. Multinasjonale selskaper og finanskapitalistiske spekulanter har lenge
hatt vel så mye makt som folkevalgte. Men det er jo ikke dem vi skylder på når
vi mister jobber eller hus eller trygghet og ser etter noen å være sinte på. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="background: white; color: #111111; line-height: 150%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="background: white; color: #111111; line-height: 150%;">For
hvor og hvem <i>er </i>multinasjonale
selskaper? Det er en vanskelig motstander.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="background: white; color: #111111; line-height: 150%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="background: white; color: #111111; line-height: 150%;">Da er det andre som er mye lettere å få øye på og
høyrepopulistene peker dem kjekt og greit ut for oss. Rase, religion eller
etnisitet blir stadig oftere brukt til å forklare problemer som oppstår. Og
kanskje er det ikke rart at så mange <i>endelig
</i>synes det er litt deilig med en fiende å skylde på, etter 30 år med et </span><span style="line-height: 150%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">markedsliberalistisk
individualiseringsprosjekt som setter individet først og sist og ber oss ta
ansvar selv for suksess – og eget fall.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="line-height: 150%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="line-height: 150%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">I en hel
generasjon har vi blitt opplært til å rette sinne, aggresjon og skam innover. Vi
holdt på med identitet, mens vi mistet blikk på og kunnskap om økonomi. Mange
ble blinde for klasser, ulikhet og urettferdighet underveis. Vi ser ikke at
noen er svært fattige. Vi ser ikke at noen er ubehagelig rike. Vi følger ikke
lenger pengene, for å finne ut hvor de er blitt av. Vi forfølger i stedet dem
som har minst fra før. Det er ikke folk flest som tjener på det. Det er Trump
og de andre som har mest fra før. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="line-height: 150%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="line-height: 150%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Det er det ikke politisk korrekt, men
korrekt, å slå fast.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="line-height: 150%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><b><br /></b></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span style="line-height: 150%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><b>Denne teksten sto på trykk i Klassekampens Fokusspalte mandag 15.2.16 </b><span style="background: white; color: #111111;"><o:p></o:p></span></span></div>
Linn Stalsberghttp://www.blogger.com/profile/06503960106724165074noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2792282853597455567.post-34295191966413230812015-12-17T00:38:00.000-08:002015-12-17T01:03:58.082-08:00Våre verdier?<div class="MsoNormal">
<b>Ikke kall verdiene
dine for våre.</b><br />
<b><br /></b>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1u2yk2Cn7qyenC_PpmwyuwAGPsAghk1TcyJBLf5s5_xDawZvLM2aKEtI1Q9vZrqghhq2OD51F8MYjVvLifRi_Q8gRPASO97tEN9LeTs1kvJCEWQMI1pXtq95wpI28wfeL2yJ42bEz6DXM/s1600/kk+desember.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1u2yk2Cn7qyenC_PpmwyuwAGPsAghk1TcyJBLf5s5_xDawZvLM2aKEtI1Q9vZrqghhq2OD51F8MYjVvLifRi_Q8gRPASO97tEN9LeTs1kvJCEWQMI1pXtq95wpI28wfeL2yJ42bEz6DXM/s320/kk+desember.jpg" width="239" /></a></div>
<b><br /></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><br /></b></div>
<div class="MsoNormal">
Etter terroren i Paris har vi måttet tåle å høre det enda
oftere enn vi vanligvis gjør. For fra den mørkeste avkrok på Facebook til flomlyset
på statsledere kommer det nå konstant: Vi må stå opp for våre verdier! Våre
verdier er truet! <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Som om det nå er vi og de andre mot hverandre. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Denne omfavnelsen av «våre verdier», favner i dag så bredt
at til og med radikale stemmer, som man skulle håpe ville utfordre konsensusen
her, lar seg rive med og foretar debatten på denne banehalvdelen. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Hva skjedde
med å utfordre hele ideen om «våre verdier», slik som var dagligdags da mange
hadde det veldig moro med magasinet Memos leder om «at noen ganger er vestlige
verdier best» i 2006, eller Verdikommisjonen til Bondevik noen år før?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det føles plutselig veldig lenge siden, i et annerledesland.
Men verden er faktisk den samme, der verdier i realiteten har svært lite med
landegrenser og verdensdeler å gjøre. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Hvor skal man egentlig begynne for å
eksemplifisere dette, når eksemplene er så ufattelig mange? Det er også så
opplagt. Alle som har vært på internasjonale konferanser for eksempel, kanskje
med jobben, med fagforeningen, eller med en organisasjon skjønner jo at dette
er selve målet med det <i>internasjonale</i>
møtet: Vi har mest felles på tvers av verden. Vi deler jo ut fredspriser verden
over. Svært mange vil det samme, vi har de samme verdiene (!). </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er da ikke
noe nytt. Hvorfor driver vi da og snakker så mye om våre del av verden mot de
andres?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Og samtidig, her og nå i vår egen bakgård: Rasismen i kommentarfelt på Facebook,
folk som tenner på asylmottak i Norden eller som hyller dem som gjør det, dette
har ingenting med mine verdier å gjøre. Hatefulle ytringer på skjermen har
blitt så vanlige at vi knapt reagerer på dem lenger. Når slike folk i samme
åndedrag hevder å forsvare «våre verdier» får jeg lyst til å hyle tilbake:
Snakk for deg selv. Det har ingenting med meg å gjøre.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Politikere må gjerne definere hva som er verdier for akkurat
dem og deres politiske prosjekt. Men når noen forsøker å definere «våre
verdier» på vegne av oss alle, kan det være fare på ferde. Dette er retoriske
metoder vi kjenner fra regimer med mindre demokratisk legitimitet enn vårt eget
for si det forsiktig. Det er bare å være på vakt, hør på Donald Trump og hans
påstand om å vite skråsikkert hva de amerikanske verdiene for eksempel. Grøss. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Mens vi snakker om europeiske verdier, vet vi at Europa
samtidig og slipper bomber i hodene på syriske unger, og har holdt på med det
samme i Midtøsten en halv generasjon. Europa holder i dag folk nærmest fanget i
horrible flyktningeleire og EU betaler Tyrkia gullpenger for å hindre
asylsøkere å komme seg nordover. Vår nære allierte USA praktiserer i 2015
fremdeles dødsstraff, og straffer uten rettssak og dom på Guantanamo. Du kan jo
også snakke med noen som har levd under europeisk kolonivelde i sin ungdom, og
spørre hva han eller hun tenker om «europeiske verdier». Det er ikke lenge
siden. Vi vet at Norge er en av verdens ivrigste våpeneksportører, og vi er
samtidig et land som i disse dager kaster ufattelige 70 milliarder av
skattepengene etter jagerfly, mens vi tilbyr folk på flukt horrible levevilkår
på nedslitte asylmottak. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Lista er lang. Våre verdier? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Verdier mange tenker på når vi tenker på norske verdier er
mye vakkert: Likestilling, velferdsstat, ytringsfrihet, gratis skolegang,
respekt for enkeltmenneskets valg, like muligheter. Demokrati, stemmerett,
rettferdige domstoler. Alt dette er <i>kjempet
</i>frem av grupper i Norge, <i>mot </i>andre
grupper i Norge, som hadde andre verdier. Det er ikke sånn at noe <i>er </i>oss, som en ensartet gruppe. Det
finnes ikke «våre verdier», men vi kan alle fronte våre egne og slåss for dem,
og finne allierte over hele verden.<b> <o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><br /></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Denne teksten sto på trykk i Klassekampen torsdag 17.12.2015</b></div>
Linn Stalsberghttp://www.blogger.com/profile/06503960106724165074noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2792282853597455567.post-79445325948913653892015-11-26T03:52:00.003-08:002015-11-26T03:52:57.158-08:00Historien om Rosengård<br /><b>Siv Jensen har rett: Det er utfordringer i Rosengård i Malmö som vi må lære av, og overføre til norske forhold.</b><br /><br />Men utfordringene har ingenting med «snikislamisering» å gjøre, i stedet har de en hel del med sniknyliberalisering å gjøre og en rekke forsøk på å snike seg unna hva det egentlig handler om: Klassemotsetninger ogfattigdom. <br /><br />I fjor høst var jeg i Rosengård og møtte datteren til Malcolm X. Malaak Shabazz holdt foredrag i en sliten gymsal en tidlig fredag morgen på European Social Forum (ESF) i Malmö. <br /><br />Jeg hadde aldri hørt om Rosengård. Men området ga meg raskt ubehag, på den måten man ofte føler ubehag når man uventet står mitt i noe som minner sterkt om fattigdom. Det er noe med alle balkongene uten blomster eller møbler, det er noe med akkurat litt for mange unger som skriker, noe med altfor mange voksne hjemme på dagtid, og uten at man vet akkurat hvorfor; vil man fort vekk, tilbake til det trygge bysentrum med kule kaffebarer på torget. <br /><br />Men det handlet ikke et sekund om religion, om antall hijaber (få) eller hudfarge (eksjugoslaver). Det eneste fremmedkulturelle elementet var klasseforskjellen. <br /><br />Noen fortalte at fotballspilleren Zlatan Ibrahimovic nettopp hadde donert en fancy idrettshall som sporenstreks ble ramponert. Vi forsto at vi befant oss i et område med et visst rykte. Det var selvsagt heller ikke tilfeldig at ESF hadde lagt møtet hit. Noen i Malmö ville vise oss noe. Her var noe å lære. <br /><br />I rapporten <a href="http://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download;jsessionid=97632AC99D8CBA9D85D735FA25152C84?doi=10.1.1.203.3790&rep=rep1&type=pdf">«The Case Study of Malmö-Rosengård»</a> (2000) skriver Göran Cars og Jonas Hagetoft ved Kungliga Tekniska Högskolan: Uønsket av arbeidsmarkedet og stigmatisert av synsere – slikt gjør ikke akkurat underverker for selvtilliten. Hva annet kan man vente enn sosial uro og ustabilitet, konkluderer forskerne. <br /><br />Er det noe vi må lære er det dette: Skjer rekruttering til islamistiske grupperinger skjer det innenfor slike rammer. Vi må gjøre alt for at det samme ikke skjer her. Måten å gjøre det på er å hele tiden jobbe for mindre klasseskiller, likhet i lønn, likhet i muligheter. Blås i hijaben, om du liker den eller ikke, men gi dama en barnehageplass og en jobb – hvis hun vil. <br /><br />Siv Jensens etter hvert skremmende (og ufrivillig komiske) krumspring, bygger oppunder en diametralt motsatt utvikling. <br /><br />Rosengård er typisk for den massive boligutbyggingen i Sverige på 60- og 70-tallet, da man skulle huse fremmedarbeidere sårt trengt til industrien, en industri som ikke finnes lenger men avsluttet med å produsere arbeidsledige på samlebånd. Tross de beste intensjoner fikk disse områdene kjapt et dårlig rykte: mange innvandrere, høy arbeidsløshet, mange trygdede, mange unge, mange barn. Dårlige uteområder, få offentlige tilbud, mangel på barnehageplasser i en økonomi hvor de fleste familier trengte to inntekter. Det ble debatt, og Rosengård måtte ta mange slag. <br /><br />At Rosengård var en tabbe ble etablert som sannhet allerede før stedet fikk en overvekt av innvandrere på 80-tallet. Media hjalp ivrig til med stigmatiseringen, sammen med manglende midler for å takle faktiske problemer. Som det øvrige Europa på 90-tallet opplevde også Rosengård kutt i offentlige velferdstilbud. <br /><br />Området ble ufrivillig tildelt rollen som symbol på hvordan utbyggerkapitalistenes krav om profitt hadde gått foran menneskers beste. (Høres ikke dette kjent ut forresten?). Innbyggerne selv deltok ikke i debatten, og synserne skilte dårlig mellom kritikk av området ogmenneskene som faktisk bor og lever der. Den svenske artisten Timbuktu, fra Rosengård, legger skylden på utviklingen i hjembyen på markedsliberaliseringen. Det er viktig å forstå Rosengård. Det er viktig å gi debatten et klasseperspektiv.<div>
<br /> <div class="translatable" id="body2" style="background-color: white; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 12px; line-height: 1.5; padding: 10px 0px;">
<b>Denne teksten ble først publisert i Klassekampen 2. mars 2009</b></div>
<div class="translatable" id="body2" style="background-color: white; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 12px; line-height: 1.5; padding: 10px 0px;">
<br /></div>
</div>
Linn Stalsberghttp://www.blogger.com/profile/06503960106724165074noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2792282853597455567.post-57352998257589058432015-11-14T15:52:00.003-08:002015-11-14T15:58:38.259-08:00Regnestykket ingen vil ta<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRR_iN1uXJvlcG-Ofnzu8-vSoun1lXeA0rdSlV51FIg8KGdtlqHaRKFzAzzdmr0DcNoX2Pr0usSHGENMT22xwg_MFe46WZYiRBF9FnrMC_Qn6NcP4bKDR2WCyXRU06bWioji8e9MZhDe-Z/s1600/flyktninger+14.11.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRR_iN1uXJvlcG-Ofnzu8-vSoun1lXeA0rdSlV51FIg8KGdtlqHaRKFzAzzdmr0DcNoX2Pr0usSHGENMT22xwg_MFe46WZYiRBF9FnrMC_Qn6NcP4bKDR2WCyXRU06bWioji8e9MZhDe-Z/s320/flyktninger+14.11.jpg" width="240" /></a><br />
I vår tid er det så vanlig å måle hverandres verdi i kroner og øre, at regjeringen leverer et<a href="http://www.nrk.no/video/PS*234726"> flyktningregnskap</a> med den største selvfølge. Og få tør stille spørsmål ved hele ideen om et slikt regnskap, for da kan man bli beskyldt for <i>ikke å tørre å ta Debatten.</i> Men i iveren over å ville ta akkurat denne debatten, blir det ikke mye tid igjen til å ta andre debatter, som er like viktige.<br />
<br />
Det regnskapet ingen tør å ta, er kostnadene ved dagens strenge grensepolitikk. De menneskelige kostnadene ser vi allerede i den daglige tragedien i Middelhavet og på greske øyer, ved grensestasjoner, togstasjoner og i parker og på jorder nedover i Europa. Hva vil disse traumene koste oss i fremtiden? Og helt konkret: Hva slags økonomisk underverden kan oppstå blant folk som ikke har noe annet sted å være, enn under overflaten hos oss? <br />
<br />
Flyktninger går ikke opp i røyk og forsvinner, selv om vi stenger dem ute. Men det er denne tankegangen som ligger under mange av flyktningdebattene og avskrekkingspolitikken rettet mot folk på flukt på vei hitover. <br />
<br />
En FN-rapport viser at antallet fordrevne i verden nå, 60 millioner, er det høyeste siden vi begynte å registrere mennesker på flukt. Rapporten heter betegnende nok <a href="http://www.unhcr.org/558193896.html">«World at War»,</a> bare for å gi det inn med teskje: Folk på flukt flykter fra noe. De kommer ikke fordi de vil, de kommer fordi de må. Da må vi rett og slett hjelpe, koste hva det koste vil.<br />
<div>
<br /></div>
<div>
Kan prisen for dagens strenghet bli dyrere enn det motsatte? <br />
<br />
Samtidig som denne hjerteskjærende krisen pågår og europeiske stater teller hvor mye dette vil koste dem, bruker de samme statene rekordmye penger på grensekontroll. EUs grensekontrollbyrå, Frontex, der Norge deltar med både personell og penger, har ifølge en artikkel i <a href="http://www.dn.no/magasinet/2015/09/04/2116/Dokumentar/eu-pser-ut-milliarder-til-festning-europa">DN Magasinet 4. september </a>budsjettert med 7,1 milliarder kroner på ti år. Eurosur, et høyteknologisk overvåkingssystem som outsources til private: 3,1 milliarder. Hardwareutstyr til grensekontroll: 2,8 milliarder. Forskning på grensekontroll: 2 milliarder. EU og EØS-land har brukt svimlende 104 milliarder på å deportere folk ut av Europa siden 2000. Og mange av dem som ble sendt ut, er for lengst på flukt igjen, <a href="http://www.nettavisen.no/nyheter/tvangsreturnerte-kommer-tilbake-til-norge/3423147364.html">og mange av dem er tilbake</a> nettopp i Europa. <br />
<br />
Det er ikke rart byråkratiet vokser og koster oss vanlige folk mange skattepenger, når folk skal vurderes på detaljnivå om de er verdige opphold i landet. Er landet du kommer fra brutalt nok? Har hun lidd nok i fengselet, er hjembyen hans bombet nok sønder og sammen, trenger barnet sin mor i Norge eller kan de leve godt nok med Skype? Slikt koster å vurdere, det også, menneskelig og økonomisk. Kanskje også moralsk? Kunne Europa brukt summene som i dag brukes på grensekontroll, på i stedet å få folk raskt i gang med sine nye liv? <br />
<br />
Markedssystemet vi lever i sliter med et vedvarende paradoks: Mennesker skal holdes ute, men når det gjelder varer og tjenester skal vi ha så åpne grenser som mulig. For hundre år siden fantes ikke grensekontroller. De kom sammen med nasjonalstatenes vekst. For oss i den rike delen av verden gjør ikke dette så mye: vi reiser stort sett dit vi vil uansett. Men for fattige mennesker betyr grenser full stopp. Om disse skal nektes utreise eller innreise, er det vi heldige som bestemmer over i dagens visumordning. Hvorfor mener vi det er rettferdig? Eller realistisk, fornuftig og moderne? Hvorfor kan vi ikke bare åpne grensene for folk flest? <br />
<br />
Radikale endringer har alltid gjort folk usikre og redde. Sterke stemmer trodde samfunnet skulle kollapse dersom man satt slavene fri også, for ikke å si hvilket forfall kvinnelig stemmerett - eller inntreden i arbeidslivet - ville bety. Men akkurat som at det er absurd å tenke seg at man burde beholdt slavedrift av hensyn til velferden til britiske unger, burde vi ikke i dag tenke på dette: Kan vi leve med en velferdsstat fundert på nødvendigheten av en grensekontroll som bare i år har sendt over 3000 i døden i Middelhavet? Britene overlevde slutten på slaveriet. Vi klarte oss – også på grunn av – kvinners inntog i arbeidslivet. Vi kan fint overleve en større innvandring uten å gå til grunne. Slavene ble frie mennesker, kvinnene også, hva med å la flyktningen og innvandreren bli det samme? <br />
<br />
Mennesker som flykter ønsker mest av alt å fortsette livet og å bedre det. I dag kommer det mange unge menn hit, som ofte er svært arbeidsføre og energiske. Dette er dessuten arbeidere som har kommet hit uten at samfunnet har brukt en krone på dem gjennom «reproduktive kostnader», som barnehage, helsehjelp og skolegang for eksempel. Skal vi først telle folk i form av kroner må vi også trekke fra, ikke bare legge til.</div>
<div>
Det er så mye annet enn innvandrere som truer deg europeiske velferdsstaten. For eksempel, skattelette for de rikeste, eller TISA-avtalen som kan gi store multinasjonale selskaper profitter på våre velferdsbehov, større ulikhet mellom folk og mellom privat rikdom og offentlig fattigdom. En blind tro på markedskrefter uten politisk styring, og et lokk på debatter som utfordrer disse. En militær opprustning som krever titalls milliarder av skattekroner, sammen med innføring av krig som normaltilstand. Hvert eneste år unnslås det 150 milliarder kroner i skatter og avgifter i Norge. De skjulte likvide midlene til norske skattytere i skatteparadis er estimert til å utgjøre opp mot 500 milliarder kroner. <br />
<br />
En million flyktninger til Europa vil bare utgjøre 0,2 prosent av befolkningen. Det er ingenting ved dette tallet som gjør meg redd for at noe er «ute av kontroll». I dag finnes knapt den nasjon som ikke har et mangfold av kulturer og religioner i seg. Alle tanker om nasjoners «renhet» er både uriktige og skremmende, tanker om assimilering likedan. <br />
<br />
Det skal ikke finnes grenser for hvor mange mennesker i nød vi kan ta inn, om vi i første omgang har skrevet under på universelle avtaler, og om de skal bety noe. Det finnes heller ingen indikasjoner på at halve verden på død og liv vil hit, selv om de ikke er i akutt nød. <br />
<br />
Derimot vet vi at de (tross alt få) desperate menneskene i verden ikke lar seg stanse av grenser, selv om vi bruker milliarder på dem. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Dette er en noe lengre versjon av en tekst som sto på trykk i Klassekampen lørdag 14.11</b></div>
Linn Stalsberghttp://www.blogger.com/profile/06503960106724165074noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2792282853597455567.post-26523738283800409792015-10-21T02:04:00.000-07:002015-10-21T02:06:18.260-07:00Urettferdig likestilt<span style="font-family: Georgia, Times New Roman, serif;"><b>Det er ikke gull i alle likestillingsforslag som glimrer</b><br /><br />Venstres Sveinung Rotevatn synes regjeringens likestillingsmelding er så dårlig at han <a href="http://www.dagsavisen.no/oslo/vil-likedele-foreldrepermisjonen-1.420441">bidrar med seks hjelpetiltak</a>. Noen av dem er veldig gode, og alle monner drar når det gjelder denne meldingen. Men et par av Rotevatns forslag bør i alle fall venstresiden begrense sin begeistring for. Den ene er dette med tvungen todeling av foreldrepermisjon. <br /><br />Tankesmien Agenda<a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/omfavner-rotevatn-forslag-1.420864"> er i Dagsavisen</a> begeistret enige med Rotevatn. Leder Marte Gerhardsen sier: «Men permisjon er noe vi som samfunn har blitt enig om å finansiere fordi det er bra for barna å være hjemme med foreldrene det første året (...)»<br /><br />Men dette er ikke helt korrekt. Permisjon handler ikke bare om foreldres likestilling, og at dette er bra for barn, det handler også om noe tredje vi i vår tid snakker altfor lite om; kvinners mulighet til å restituere seg etter en fødsel. Det er som om mange ikke vil ta det inne over seg, på tross av det åpenbare: Det er faktisk kvinnen som bærer frem og føder barn. Menn og kvinner har mest felles her i livet: men ikke her. Her er vi ulike og må ha ulike rettigheter. Utenpå disse rettighetene bør vi kunne velge som vi vil. De parene som synes likedeling er topp, må selvsagt velge det. Det kan de i dag.<br /><br />Samtidig med Rotevatns forslag hevder lege Gro Nylander og jurist Helga Aune at Norge bryter reglene i EU og EØS ved å overse behovet for en egen barselpermisjon forbeholdt mor. <a href="http://www.nrk.no/ytring/ta-barseltida-tilbake_-1.12569913">På NRK Ytring skrev de nylig</a> at barselperioden i dag er uteglemt fra norske regler om permisjon. Det sier en del om hva vi ikke lenger er bevisste på i det hele tatt. <br /><br />Fremdeles later vi som om kampen om å få til likestilling på hjemmebane står og faller på det drøye året man er hjemme med barnet. Det er jo ikke så rart, her må det bare flisespikkeri til (tvungen tredeling, tvungen todeling, et par uker fra eller to til) før det høres ut som om man driver heftig og modig politikk. <br /><br />Men skikkelig dristige forslag for å få til både likestilling, barnas beste og muligheten til å kombinere arbeid og familieliv, de krever mye større endringer på samfunnsplan. Slike ting som trygge faste jobber, slik at foreldre tør ta ut sine formelle rettigheter og ikke bøyer av under uformelle krav. Likestilling krever at vi snakker om husarbeid og ikke undervurderer ulønnet omsorg. Og selvsagt sekstimersdagen, slik at likestilling dette kan pågå i alle år, også etter babytiden.<br /><br />Tanken om todeling av foreldrepermisjon er dessverre også en refleksjon av de strenge kravene til kvinnekroppen som vi ser nær karikert hos bloggere, i kjendisblader og ikke så sjelden i venninnekretsen. Den nybakte mor som nærmest spretter opp av sykesengen dagen derpå, og så snart som mulig smetter inn i trange bukser som resultat av treningen hun ikke kunne komme raskt nok i gang med. Denne stramme, harde kvinnetypen som verken blør, lekker, er tung, sliten, har vondt eller griner fordi hormonene ikke har sluttet å rase ukontrollert rundt i kroppen. Hun som har fra dag en i svangerskapet at «Graviditet er ingen sykdom!».<br /><br />Men svangerskap, fødsel og barsel er ikke bare et privilegium, men også en belastning. Dette er underkommunisert de senere tiårene, skriver Nylander og Aune, og det er det. <br /><br />Hvorfor, i feminismens navn, ta vekk et gode kvinner har kjempet for; muligheten til å være hjemme nesten et år med babyen sin, og muligheten til å amme hele perioden. Hvorfor ikke heller tenke helt nye ting? Som å utvide permisjonen til far utover dagens ordning, ved for eksempel å gi far 100 dager bare han kan ta ut for samvær med barna, når han vil, etter at mor er ferdig og før barnet fyller fem. Noe slikt.<br /><br />Barselpermisjonen må igjen skrives inn i det rettslige landskapet, skriver Nylander og Aune, og man kan legge til; også i det politiske og kulturelle.<br /><br /><b>Denne teksten sto på trykk i Fokusspalten i Klassekampen onsdag 21.10</b><br /><br /> <br /><br /></span>Linn Stalsberghttp://www.blogger.com/profile/06503960106724165074noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2792282853597455567.post-29558968181582020972015-08-15T02:56:00.001-07:002015-08-15T03:03:27.817-07:00Grenseløs optimisme<div class="translatable" id="intro" style="background-color: white; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 12px; padding: 10px 0px;">
<b>Hvorfor er det utenkelig å leve i en verden uten grenser?</b><br />
<b><br /></b>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWsFOcx9kT1Z-DLcknCz5qoUYgTwWZHO3W2ZNskc7Fui8ov1yp5toaBKOeEFFbU7f4QLeXczPVeoCGJHkqV01YibS54kJr41gic1JlO9C_D8-SOCRHLu2l9vh4oHRWwxkQZ5SyEHhbEmeR/s1600/Asylaugust.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWsFOcx9kT1Z-DLcknCz5qoUYgTwWZHO3W2ZNskc7Fui8ov1yp5toaBKOeEFFbU7f4QLeXczPVeoCGJHkqV01YibS54kJr41gic1JlO9C_D8-SOCRHLu2l9vh4oHRWwxkQZ5SyEHhbEmeR/s320/Asylaugust.jpg" width="266" /></a></div>
<div class="translatable" id="intro" style="background-color: white; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 12px; padding: 10px 0px;">
Det høres ellevilt ut, og er både politisk korrekt og ukorrekt på en gang, men altså: Hva med en grenseløs verden, dere? La folk vandre som de alltid har gjort. Anse fremmede som en ressurs. Mitt land er ditt land og så videre.</div>
<div class="translatable" id="body2" style="background-color: white; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 12px; padding: 10px 0px;">
Hvis vi på alvor mener at alle mennesker er like mye verdt, er det kanskje på tide å faktisk praktisere det?<br />
<br />
En grenseløs verden er helt på kollisjonskurs med innvandringspolitisk konsensus, der alle mer eller mindre synes «streng» er en bra idé, uenigheten går mest på hvem og hvor mange som skal ut, og hvem og hvor mange som skal inn, over nasjonens godt voktede grenser.<br />
<br />
Men i møte med en global virkelighet i fullt kaos når det gjelder folk på flukt, kan nye tanker, om ikke annet, inspirere til alternativer og radikale systemendringer på denne eller andre måter. For sånn som ting pågår i verden i dag er ikke til å holde ut.<br />
<br />
Millioner av skjebner. Bare i de siste dagene har vi sett absurde bilder av utslitte barn som bæres i land forbi turister som soler seg på greske strender. 2500 flyktninger ble stengt inne på en gloheit fotballstadion på Kos, uten mat, drikke eller skygge. Gravide, barn og gamle besvimte mens politiet sto og så på. Hellas klarer opplagt ikke å ta imot de enorme flyktningstrømmene, det er lett å skjønne. Det som er vanskelig å skjønne er hvorfor resten av Europa ikke hjelper.<br />
<br />
Og her: En avvist asylsøker har gått amok på IKEA i Sverige og drepte to, mens unge enslige asylsøkere har gjort opprør på et mottak i Norge. I en desperasjon og i en håpløshet vi alle kan skjønne, bare vi gidder å prøve. Selvmord er den vanligste dødsårsaken blant asylsøkere i Europa. Norge splitter familier og sender ut unger som er født her. Barn og barnebarn av en asylsøker som oppga feil informasjon ved ankomst for et tiår eller to siden kan deporteres. Regelverket er absurd.<br />
<br />
Det er desperate tider, men i stedet for å møte dette med desperate tiltak som kan hjelpe de hjelpeløse, bruker EU i stedet nesten 1000 millioner kroner i året på grensekontroll som skal stenge folk ute. Tenk om Europa i stedet kunne bruke slike summer på å få folk raskt i gang med sine nye liv?<br />
<br />
Tenk om vi tenker helt feil om folk som vandrer? Tenk om innvandrere primært er ressurser, fremfor en byrde? I dagens klima er slike tanker som en sang om bakvendtland. Men i prosjektet <a href="http://openborders.info/">Open Borders: The Case</a> argumenterer en rekke økonomer sterkt for at det er dette som faktisk er realiteten. Sjekk nettsiden, for enig eller ikke, den gjør i alle fall sinnet lysere og utfordrer noen vedtatte sannheter vi alle bærer rundt innvandring som skummelt.<br />
<br />
Bakgrunnen for å tenke grenseløst, argumenterer Open Borders, er at ideen om at å nekte folk å reise hvor de vil bryter med en grunnleggende menneskerett, selvbestemmelse. Med andre ord, å ikke la folk bli ofre for en «geografisk rulett», men i stedet bli aktører i eget liv. At det å redde folk på flukt fra krig eller sult ikke handler om sted, men om mennesker. Da er det vel det samme hvor vi hjelper dem, bare vi gjør det?<br />
<br />
Folk er i bevegelse verden over, men systemet er det motsatte: Frosset fast. Det går jo ikke lenger.<br />
<br />
Radikale endringer har alltid gjort folk usikre og redde. Sterke stemmer trodde samfunnet skulle kollapse dersom man satte slavene fri også, for ikke å si hvilket forfall kvinnelig stemmerett ville utgjøre. Men usikkerhet rundt hva som vil skje med store endringer må ikke hindre oss i å gjøre det som er riktig. Kanskje det riktige er å si velkommen inn, overalt, til alle?<br />
<br />
Jeg tenker rett som det er at skremmebildet som skapes rundt farene ved innvandring er mye skumlere enn hva ideen om åpne grenser kan være. </div>
<div class="translatable" id="body2" style="background-color: white; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 12px; padding: 10px 0px;">
<b>Denne teksten sto på trykk i Fokusspalten i Klassekampen lørdag 15.august 2015.</b></div>
<div class="translatable" id="body2" style="background-color: white; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 12px; padding: 10px 0px;">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br /></div>
Linn Stalsberghttp://www.blogger.com/profile/06503960106724165074noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2792282853597455567.post-55267209237410955142015-05-19T05:49:00.001-07:002015-05-19T05:57:09.685-07:00Dansk oversettelse! "Er jeg fri nå?" har blitt" Er jeg fri nu?"<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b>I mars 2015 kom "Er jeg fri nå" ut i Danmark og heter "Er jeg fri nu". </b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b>Klikk på bildet dersom du ønsker å kjøpe den på dansk!</b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.solidaritet.dk/produkt/linn-stalsberg-er-jeg-fri-nu-tidsklemte-kvinder-i-verdens-bedste-land/"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEit4EihS70rvmu9dzajYtMVIDA-x98q3tMjwklrMZccgNV9sJk7JFGsJYZgnftd8BjjDdtUuEiVzb-9QMXlk2TTY9w7ud28N1AXpHujUjsw6O5SozpOEeD4iGZ5nocAACvL_zFidrzHdtSB/s320/Dansk+cover.jpg" width="216" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Kontakt meg på linnsta@gmail.com dersom du har spørsmål rundt oversettelsen.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
I forbindelse med bokutigvelsen har det vært en del pressedekning i Danmark. Her er et utvalg:</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
En kronikk om sekstimersdagen i <a href="http://www.information.dk/533582">Dagbladet Information.</a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Et intervju i <a href="http://kvinfo.dk/webmagasinet/er-ligestilling-lig-med-frihed">kvindo.dk</a><span id="goog_1233082385"></span><span id="goog_1233082386"></span><a href="https://www.blogger.com/"></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Anmeldt av <a href="http://socinf.dk/side.php?id=1478">Socialistisk Information.</a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Hele forordet ligget på <a href="http://modkraft.dk/artikel/tidsklemmen-og-fornemmelsen-af-uro">Modkraft.dk</a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
En anmeldelse i <a href="http://www.jyllands-posten.dk/protected/premium/kultur/anmeldelser/litteratur/ECE7591352/Fanget-i-tidsklemmen/">Jyllands-posten.</a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Intervjuet i<a href="http://www.solidaritet.dk/laes-magasinet/"> Solidaritet</a>, side 40.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Listen oppdateres etterhvert som det kommer mer!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<br />
<br />Linn Stalsberghttp://www.blogger.com/profile/06503960106724165074noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2792282853597455567.post-85349652160504137272015-04-22T03:11:00.001-07:002015-04-22T03:13:47.046-07:00Norges bidrag i Middelhavet er primært å være grensevakter<span style="background-color: white; color: #141823; font-family: helvetica, arial, 'lucida grande', sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19.3199996948242px;">Norge har sagt ja til å delta i Triton-operasjonen utenfor kysten av Italia fra august. Det høres kanskje bra ut, men Triton er primært et grensepoliti og ikke en redningsaksjon. </span><br />
<span style="background-color: white; color: #141823; font-family: helvetica, arial, 'lucida grande', sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19.3199996948242px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #141823; font-family: helvetica, arial, 'lucida grande', sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19.3199996948242px;">Triton, som er underlagt EUs grensepoliti Frontex, er arvtageren etter den italienske redningsoperasjonen Mare Nostrum ("vårt hav") som ble avsluttet i oktober i fjor. </span><br />
<span style="background-color: white; color: #141823; font-family: helvetica, arial, 'lucida grande', sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19.3199996948242px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #141823; font-family: helvetica, arial, 'lucida grande', sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19.3199996948242px;">Mare Nostrum var en redningsaksjon som reddet over 170 000 mennesker i internasjonalt farvann. Militærbåtene som ble brukt for å redd</span><span class="text_exposed_show" style="background-color: white; color: #141823; display: inline; font-family: helvetica, arial, 'lucida grande', sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19.3199996948242px;">e skjøbrudne folk langt til sjøs, står per i dag i dokk på Malta og Sicilia. Trition derimot, holder seg bare nær den italienske kysten. T</span><br />
<span class="text_exposed_show" style="background-color: white; color: #141823; display: inline; font-family: helvetica, arial, 'lucida grande', sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19.3199996948242px;"><br /></span>
<span class="text_exposed_show" style="background-color: white; color: #141823; display: inline; font-family: helvetica, arial, 'lucida grande', sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19.3199996948242px;">riton, med sine 65 ansatte, har en tredjedel av budsjettet til Mare Nostrum, som Italia ikke hadde råd til å drive alene lenger, og derfor la ned da støtten fra Europa uteble. </span><br />
<span class="text_exposed_show" style="background-color: white; color: #141823; display: inline; font-family: helvetica, arial, 'lucida grande', sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19.3199996948242px;"><br /></span>
<span class="text_exposed_show" style="background-color: white; color: #141823; display: inline; font-family: helvetica, arial, 'lucida grande', sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19.3199996948242px;">Triton er derfor et slags budsjettkutt, som regjeringen aksepterer, mens den later som Mare Nostrum aldri fantes, og heller ikke støttet da den fantes. </span><br />
<span class="text_exposed_show" style="background-color: white; color: #141823; display: inline; font-family: helvetica, arial, 'lucida grande', sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19.3199996948242px;"><br /></span>
<span class="text_exposed_show" style="background-color: white; color: #141823; display: inline; font-family: helvetica, arial, 'lucida grande', sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19.3199996948242px;">Det er ingen heltehistorie fra de blå i denne deltagelsen det skrytes av nå.</span>Linn Stalsberghttp://www.blogger.com/profile/06503960106724165074noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2792282853597455567.post-75294746359121432122015-04-11T01:02:00.000-07:002015-04-11T01:02:47.442-07:00Sorteringssamfunnet<div class="MsoNormal">
<b>En unge hit og en unge dit</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b><br /></b></div>
<div class="MsoNormal">
Avtalen rundt asylbarna er en moderne menneskehandelsavtale.
Alle de familiene det gjelder, både de vi kjenner ved fornavn fra mediene, og
alle de usynlige i bakgrunnen, har et eneste ønske: Å få leve og bo i Norge. Å
få komme vekk fra krig og uro. Så er opp til myndighetene her om de er oss
verdige. Om de har lidd tilstrekkelig for at vi kan innvilge dem opphold. Om krigen
i akkurat deres land er brutal <i>nok. </i>Om
en ansatt i UNE vurderer at det finnes <i>nok
</i>menneskelige hensyn til å la en familie bli, eller om man tenker at det er like
greit å sende politiet etter dem midt på natten <span style="background: white; color: #26292a; font-family: "Arial",sans-serif;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det markedsmektige systemet vi alle lever innunder sliter
med et vedvarende paradoks: Når det gjelder varer og tjenester skal vi ha så
åpne grenser som overhodet mulig. Forkjempere for nye handelsavtaler som TTIP
og TISA for eksempel, skulle nok mer enn gjerne levd i en grenseløs verden, så
lenge det gjelder muligheter til å tjene penger andre steder enn hjemme. Også
vi som bor i rike land og/eller jobber på tvers av landegrenser får dokumenter
som gjør det enkelt for oss å krysse dem uten hindringer eller vanskelige
spørsmål. Men når det gjelder fattige mennesker på vandring, er det helt andre
spilleregler som gjelder. For her skal grenser plutselig bygges <i>opp</i>, og de som bor innenfor skal
beskyttes, mot andre mennesker. Dette betyr at internasjonal grensepolitikk er
uhyre komplisert i det den både skal åpne mer, men lukke mer, samtidig. Ikke
rart byråkratiet vokser. Det finnes andre paradokser i vår tid også: Når det
gjelder å drive entreprenørskap eller gå på ski over Sydpolen oppfordres vi til
risiko og vi applauderes for det. Men i møte med et menneske som har tatt
livets største sjanser og forlatt alt for å starte på bar bakke, gjelder det
motsatte: Vi setter slett ikke pris på risikoen vedkommende tok ved å utsette
seg for usikkerheten forbundet med å være på flukt. Vi ser i stedet noen som <i>utgjør </i>en risiko, for vår velferd og
komfort.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Vi som jobber i mediene bør kanskje revurdere hvordan vi
skriver om asylsøkere og flyktninger. Beskrivelser av dem som stakkarslige, som
noen som bare trenger hjelp, bidrar til et uriktig bilde av en sammensatt
gruppe, der noen selvsagt er uhyre ressurssterke. Når vi begynner å se på
immigranten med nye øyne, da får vi samtidig et nytt blikk på grensepolitikken
vår. For hvor mye tåler samvittigheten vår egentlig, både når det gjelder døden
i Middelhavet og den mer saktegående varianten på asylmottakene der livet gjør
en bråstopp for dem som bor der? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Vi hadde aldri klart å sortere folk på denne måten vi driver
med i dag, om vi så asylsøkerne som ansikter til forveksling lik våre egne,
fremfor tall i en politisk handelsavtale. Det er aldri noen asylsøker med i
Debatten på NRK, eller i Dagsnytt 18 når vi snakker om dem, men det burde det
være. Det asylsøkere i Norge og Europa trenger i dag er en forening som kan
slåss for deres kollektive rettigheter i et stadig mer intrikat byråkrati som
handler om dem. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
Alle mennesker har rett til å søke asyl. Det er nedfelt både
i FN og i menneskerettskonvensjon. Men i praksis driver vi med mye annet. Deler
av europeisk flyktningpolitikk har formål å undergrave asylretten. Schengen-avtalen,
Dublin-konvensjonen og grensepolitiet Frontex er deler av denne politikken, og
en rekke institusjoner, lovverk og forskrifter er laget for å forvalte dette. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
De få flyktningene som når frem til norsk jord, møtes av en norsk
flyktningpolitikk med en dobbel målsetting: Få ned antallet som kommer hit og
få deportert flest mulig. Dessverre er grunntonen i den nye handelsavtalen
rundt asylbarna en gjenklang av dette refrenget.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Denne teksten sto på trykk i Fokusspalten i Klassekampen lørdag 11.4.15</b></div>
Linn Stalsberghttp://www.blogger.com/profile/06503960106724165074noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2792282853597455567.post-64738185927672954982015-02-07T07:19:00.000-08:002015-02-07T07:19:38.877-08:00Djevelen i små ting<div class="MsoNoSpacing">
<b>Når det store blå
prosjektet begynner å lukte svidd<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Jeg hørte nylig en svensk radiodokumentar om sosiale
bevegelser på 70-tallet. Alle disse som på ulike måter slåss for sosial
rettferdighet i inn- og utland, for fred eller kvinners rettigheter. En av
kvinnene som ble intervjuet oppsummerte disse kampene slik: - Vi hadde jo en
slik veldig sterk <i>sosial samvittighet.</i>
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Så la hun på en liten latter.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
For sånt skal man le av i dag for ikke å bli
latterliggjort selv. Sosial samvittighet passer dårlig inn i dagens blåblå
epoke der vi er nødt til å legge alle sånne kjedelige politisk korrekte tanker
til side for å passe inn. Vi skal helst ikke ha dårlig samvittighet for noe
eller noen utover oss selv. Det eneste vi skal ha dårlig samvittighet for er å
ikke gjøre en stor nok innsats for å delta fullt i lønnsarbeidet. Her kan vi
faktisk ikke ha <i>nok </i>dårlig
samvittighet. Den skal endog være en slags drivkraft, ja nesten en motivasjon.
Akkurat slik den var for aktivistene på 70-tallet altså, utenom den ørlille
forskjellen at den da var drevet av omsorgen for andre folk og ikke av hensynet
til behovet for arbeidskraft eller andres profitt.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Det ene forslaget etter det andre som har strømmet ut fra
de blåblå regjeringslokalene ber oss innstendig om å bry oss minst mulig om
andre enn oss selv. Å akseptere asylpolitikken for eksempel, som betyr en
umenneskelig lidelse for flere av de utsendte barna, fordrer samtidig at vi
ikke skal bry oss om dem. Hvis vi gjør det, blir det nesten ikke til å leve med
å vite at det sitter en seksåring kald og redd i Kabul med skolesekken pakket
og klar fordi han tror skal han tilbake til klassen i Norge snart. Eller at
småunger født i dette landet livredde vekkes midt på natten av norsk politi,
der påfølgende tvangsutsendelse blir til returtall og skryt i en pressemelding.
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Den sosiale samvittigheten vi kunne hatt for behandlingen
av romfolk i Europa, blir også kraftig utfordret med et nytt høringsutkast som
beskriver disse fattige menneskene mest av alt som en tiggermafia vi skal straffes
for å hjelpe. Og vanlige arbeidsfolk skal helst ikke ha samvittighet for
kolleger og deres rettigheter og velbefinnende, men i stedet jobbe
samvittighetsfullt overfor sjefen i den midlertidige jobben de kanskje har et håp
om å få beholde. For å frata oss fra denne plagsomme sosiale samvittigheten
overfor folk som faktisk <i>er </i>ofre og
trenger solidaritet, bes vi vennligst akseptere nyliberal lureretorikk som «offerrolle».
Da flytter vi elegant ansvaret for miseren fra samfunnet til individet, og
kamuflert som «frihet» og «rettferdighet» blir det vanskelig å være kritisk.
Men djevelen er som alltid i detaljene, og etter halvannet års innsats i
regjeringen ser vi et klart mønster når alt det lille til sammen blir et stort
prosjekt.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
For noe er bra. Som at våre blå ledere har bevisstgjort oss
på ideologiske skillelinjer i politikken. Som at vi atter skjønner at ulike
partier forvarer ulike grupper i samfunnet. Sånne selvsagte ting vi mer eller
mindre hadde glemt på vår fredelige ferd gjennom en epoke der alle var
sosialdemokrater, i alle fall utenpå, og stort sett bare var smått uenige om
møbleringen i Det Norske Hus. Men nå er det noen som plutselig har bestemt seg
for at hele huset skal brennes ned. Det store blå prosjektet begynner plutselig
å lukte svidd på lang avstand. Bare se på den utenlandske mediedekningen av
forslaget til tiggerforbud og kjenn på rødmen. <o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
Men noe annet er bra også. Motstanden mot dette blå
prosjektet begynner å bli massiv og kommer sprekt fra mange ulike miljøer. Det
er faktisk en mulighet her for at den sosiale samvittigheten vår ikke er helt
dau likevel, og at folk flest kjenner igjen urettferdighet og forfordeling når
de ser den selv. Regjeringen kan ikke lenger gjemme seg bak lettvint retorikk
eller påstander om misforståelser. Vi ser hva vi ser, og lukten av brann er
kanskje den under føttene til de blå?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Denne teksten sto på trykk i Fokus i Klassekampen lørdag 7.2.15</b></div>
Linn Stalsberghttp://www.blogger.com/profile/06503960106724165074noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2792282853597455567.post-27107612314706620182014-12-20T05:53:00.000-08:002014-12-20T06:04:37.015-08:00Ikke ødelegg bygda vår<div class="MsoNormal">
<b>Ellevill boligbygging i by-bygdene</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b><br /></b></div>
<div class="MsoNormal">
Dette kommer muligens som en overraskelse på folk som bor i
bygdenorge, men vi som bor i by bor også i bygd. Akkurat som på små steder
handler hverdagene våre på store steder om det som er smått. Livet sirkulerer
rundt nærskolen, nærbutikken, nærbarnehagen, borettslaget, den lokale
bussholdeplassen som tar oss til jobb, lekeplassen og baker’n på hjørnet. Vi
hilser til venstre og høyre bare vi skal ut med søpla, og ungene kjenner alltid
de andre ungene over is-disken. I juletiden står vi rørt over eget samhold
rundt et lokalt juletre på en lokal bakketopp og synger falskt. Den andre siden
av byen er en helt annen verden i det lille hverdagslivet. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Derfor blir vi like
skuffet hver gang (og det er dessverre ofte) sentrale bypolitikere ikke tar inn
over seg denne selvfølgeligheten, men drar skolegrenser på kryss og tvers der
det passer med tall og ikke menneskeliv for eksempel. Eller tillater utbyggere
å bygge så tett og så høyt at nærmiljøer står i fare for å smuldre opp når folk
ikke orker bo sånn lenger enn midlertidig. Dessuten hører skolegrenser og
utbygging sammen. For mens boliger bygges like raskt som et middels bra
legohus, er etterslepet på skoler og annen kommunal infrastruktur smertefullt
tilstede. Mens bygdefolk fortviler over nedlagte bygdeskoler, fortviler vi over
at det ikke er plass til alle ungene som hører til på nærskolen, på nærskolen.
Derimot må de rett som det er traske avgårde til en fjernskole, utenfor det
omtalte og kjære bygdesamfunnet sitt. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Redselen for å miste det som er trygt i en ellers utrygg
verden opprører byfolk og bygdefolk like mye. Og det er det samme som rammer
oss, men på motsatt vis: Bygda mister folk og nærmiljøer fordi menneskene
flytter ut. Byene mister det samme fordi menneskene i stedet kommer hit i raskt
tempo. Vi burde stått mye sterkere sammen hand i hand, by og land, fordi vi
kjemper i den samme kampen, men er i ferd med å bli to tapere. Vinnerne er
finnerne av tomme byarealer der de kan bygge tette, høye boliger til høyest
mulig markedspris. Alt makt ser ut til å være i disses hender, sammen med et
blått og altfor markedsivrig byråd som muligens vet hvordan man staver ordet
«byplanlegging», men ikke aner hva det betyr. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
At folk flytter på seg er en naturlig prosess, og det er
like naturlig at vi flytter dit jobbene er. I vår tid er jobber flest i byene.
Men folk skal vel også bo og leve når man ikke er på arbeid? Klarer man ikke
bygge gode liv i byene, må man tenke annerledes. «Distriktspolitikk» begynner å
få en vakker klang for oss byboere, og entusiaster på landet kan ganske enkelt
hente solidariske medspillere midt i tykkeste byen: Vi må gjerne spre mer på
oss, både jobber, boliger og folk. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg bor i en bygd øst for sentrum i Oslo. Jeg skal ikke
kjede den gjengse leser med det som er en million detaljer, men vi bor<a href="http://www.osloby.no/nyheter/Skolegrenser-splitter-narmiljoet-7816056.html"> i et slikt nærmiljø</a> der ellevill boligbygging ikke følges opp med infrastruktur.
Derfor er dette «planen» for våre skolebarn de neste år:<a href="http://radikalportal.no/2014/12/07/pappa-i-dag-var-det-tre-barn-som-begynte-a-grate-i-klassen/"> Først skal de treminste klassetrinn splittes opp og deles på to ulike skoler høsten 2015.</a>
Deretter, fra høsten 2016, skal de resterende barna på skole 1 deles opp i tre
grupper og sendes av gårde med buss til tre ulike skoler i to år, mens skole 1
pusses opp circa 20 år for sent. En skole som de siste årene har hatt halve
elevmassen i brakker, så hintet om overbefolkning har vært der lenge. Hva lærerne
mener om arbeidsplassen sin og tilhørende usikkerhet fremover kan man bare
forestille seg. Vi får bare håpe de ikke stikker av først som sist. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
Elendig byplanlegging tar fra oss den lille bygda vår. Og
det er like dramatisk som når samholdet forsvinner fordi folk flytter vekk. <o:p></o:p><br />
<br />
<b>Denne teksten sto på trykk i Klassekampens Fokusspalte lørdag 20.12</b></div>
Linn Stalsberghttp://www.blogger.com/profile/06503960106724165074noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2792282853597455567.post-11109866387552463002014-10-18T00:44:00.000-07:002014-10-28T04:26:23.623-07:00Jeg mistenker deg<b>Nyliberalismen får frem det verste i oss</b><br />
<br />
Opp, alle jordens bundne trelle!<br />
<div>
Her er det bare å snarest ta seg sammen. De fleste av oss er nemlig litt late og trenger en saftig refs fra våre edle og hardt arbeidende ministre og næringslivsledere. Og det er nok av latsabber å ta av: For eksempel lærerne, som ikke bare er for lite tilstede på skolen men også slanger seg i solen hele sommeren mens konsulentene bygger landet. Andre som fortjener et dårlig skjult sideblikk av mistanke er alle asylsøkerne som kommer hit uten annet fore enn belaste velferdsstaten med traumer og syke barn. Best ta vare på «våre egne» og sende dem ut. Verden brenner, men å få ryddet opp i alle mennesker uten riktige papirer brenner mer. Andre som har blitt skikkelig filleristet i det siste er dem som har valgt å uføretrygde seg. Som en liten klaps på den slappe hånden kom statsbudsjettet ramlende ned med klar beskjed: Det lønner seg å jobbe! Det var nok overraskende for de fleste uføre. Regjeringen har i tillegg klart det kunststykke å gjøre mistenkeliggjøring til den nye folkesporten! Riksmediene ville være på elitelaget dro i gang nok en festlig debatt om kvinners sykefravær. Og på tross av mange og gode fakta som ble slengt på bordet og ut på twitter, holdt mange trygt fast på mistanken mellom linjene: Kvinnen er latere enn mannen. Hun har et holdningsproblem. Hun må bare ta seg sammen og stå på mer i lønnsarbeidet.<br />
<div>
<br />
Hvorfor ble det ikke tatt helt ut? Kvinnen er som et ansvarsløst barn! <br />
<br />
Litt av en galei vi er på her altså, det er bare å ta til seg regjeringens syn på egne borgere. Og det gjør vi da også til gangs. Og kanskje litt hemmelig er det litt for mange som synes det er greit at asylsøkere renses vekk fra et ordnet samfunn og velferdsgoder vi har fortjent mer. Kanskje føles det litt godt for selvbildet at man selv knapt har hatt en sykedag når man hører om alle som lurer seg til en dag i sofaen og snylter på deg. Har vi ikke egentlig vært for snillistiske og naive på mange fronter? Bra med opprydding og fasthet! Alle kan hvis de vil! Det har vi lært i 30 år, det må være sant!<br />
<br />
Nyliberalismen får frem det verste i oss skriver den belgiske psykologiprofessoren Paul Verhaeghe i den nye boken <a href="http://www.amazon.com/What-About-Me-Struggle-Market-Based/dp/1922247375/ref=asap_B001JP8TZS_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=141">«What About Me? The Struggle for Identity in a Market-Based Society»</a>. Et økonomisk system som belønner visse personlighetstrekk forandrer vår etikk og vår personlighet mener han. Verhaeghe mener den nyliberale ideologien <a href="http://www.theguardian.com/commentisfree/2014/sep/29/neoliberalism-economic-system-ethics-personality-psychopathicsthic">dyrker frem usympatiske trekk</a> ved oss som egoisme og egeninteresse, på bekostning av like menneskelige egenskaper som solidaritet og omsorg. Vi er sosiale vesener skriver han, og formes selvsagt av normer og verdier fra verden rundt oss.<br />
<br />
De blåblå har om ikke annet endelig åpnet øynene våre og gitt oss konkrete eksempler på hva denne nyliberale politikken betyr for folk flest. Nå som vi tvinges inn i samfunnsdebatter som mest handler om å se stygt på hverandre og be om hardere ståpåvilje-takk, da må vi spørre oss hvor dette kommer fra. Hva slags mennesker blir vi under nyliberalismen? Og ikke minst: Hvilke verdier utfordres i dag? Hvordan vurderer vi fellesskap, omsorg og solidaritet - alle verdier som står i kontrast til effektivitets- og konkurransekrav i nyliberalismen. Nyliberalismen berører oss ikke bare i arbeidslivet, men også på fritiden, i familielivet og i vårt indre liv – i våre tanker og følelser. <br />
<br />
Paul Verhaeghe mener 30 år under det nyliberale regimet har formet oss, ikke minst på grunn av et konstant press på folk om å prestere, noe som er i ferd med i slite mange helt ut. Sosialdemokratiet ligger nede for telling, det er nye tider ny, der nye verdier og personlighetstrekk som teller. Hvem tjener på at folk flest skylder på hverandre i stedet for å stå sammen? Vi vet jo svaret på det. Motmakt er påkrevd.<br />
<div>
I fellesskap vi vinner nok. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Denne teksten sto på trykk i Fokus i Klassekampen lørdag 18.10.14</b><br />
<br />
<br /></div>
</div>
</div>
Linn Stalsberghttp://www.blogger.com/profile/06503960106724165074noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2792282853597455567.post-39147916407388083982014-09-15T03:35:00.003-07:002014-09-15T03:42:58.875-07:00Blåmandag<span style="background-color: white; color: #141823; font-family: Helvetica, Arial, 'lucida grande', tahoma, verdana, arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19.3199996948242px;">Sverige tar en stort ansvar for jordens forfulgte, og avlaster blant annet land i sør-Europa på en forbilledlig måte. </span><br />
<span style="background-color: white; color: #141823; font-family: Helvetica, Arial, 'lucida grande', tahoma, verdana, arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19.3199996948242px;">En slik raushet blir møtt med forutsigbar kritikk fra høyresiden som får en opplagt fiende i sin midte å peke på. </span><br />
<span style="background-color: white; color: #141823; font-family: Helvetica, Arial, 'lucida grande', tahoma, verdana, arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19.3199996948242px;">Men 87 prosent stemte ikke Sverigedemokratene og det sannelig noe å ta med seg. </span><br />
<span style="background-color: white; color: #141823; font-family: Helvetica, Arial, 'lucida grande', tahoma, verdana, arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19.3199996948242px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #141823; font-family: Helvetica, Arial, 'lucida grande', tahoma, verdana, arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19.3199996948242px;">Om resten av Skandinavia hadde ført en like raus flyktningepolitikk som Sverige, hadde vi sammen skapt en selvfølge rundt dette globale ansvaret som hadde utfordret motstanderne på en autorativ måte. </span><br />
<span style="background-color: white; color: #141823; font-family: Helvetica, Arial, 'lucida grande', tahoma, verdana, arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19.3199996948242px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #141823; font-family: Helvetica, Arial, 'lucida grande', tahoma, verdana, arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19.3199996948242px;">Det hadde vært noe det.</span>Linn Stalsberghttp://www.blogger.com/profile/06503960106724165074noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2792282853597455567.post-47502096265026037232014-08-13T01:01:00.002-07:002014-08-13T02:41:43.502-07:00Verdien av omsorg<div class="MsoNormal">
<b><span style="background: white;">Hva er det som teller når vi teller?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="background: white;"><br /></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHcZH30vDN1fDKDfUznUS3_C9pREGsNdfH4uuCT-XtHkceBI6s55_Bpaszuoc4BvKiiUVS0OU0vPWn6crCbMsxWuA35WsH0R9yQ3nfcvFhG8-mAVrOLYbF2JsQlh77Nt5H3x9QcmLySV0G/s1600/2014+10.00.30.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHcZH30vDN1fDKDfUznUS3_C9pREGsNdfH4uuCT-XtHkceBI6s55_Bpaszuoc4BvKiiUVS0OU0vPWn6crCbMsxWuA35WsH0R9yQ3nfcvFhG8-mAVrOLYbF2JsQlh77Nt5H3x9QcmLySV0G/s1600/2014+10.00.30.jpg" height="240" width="320" /></a><span style="background: white;">Dette året har testet
grensene for økonomifaget i form <a href="http://www.dagbladet.no/2014/04/30/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/thomas_piketty/33051204/">av boken til Thomas Piketty </a>som argumenterer
for at økende ulikheter ikke er bra for noen. Heller ikke for de rike han har
fokus på. Men i skyggen av Piketty har det kommet en annen bok om økonomi, som
er mye mer radikal i sin kritikk av faget og introduserer nye tall å telle med.
For her, argumenteres det, må vi se på hele premisset for økonomifaget, og
innse at det verken inkluderer verdien av ulønnet arbeid eller verdien av natur
når BNP skal utregnes. Altså er økonomifaget diskriminerende og
usynliggjørende, noe som gjør at utregningene ikke blir korrekte når vi skal
måle hva som er utgifter og hva som er inntekter i et samfunn. I antologien <a href="http://www.demeterpress.org/CountingonMarilynWaring.html">Counting on Marilyn Waring: New Advances in Feminist Economics,</a> redigert av <a href="http://www.margunnbjornholt.no/">Margunn Bjørnholt</a> </span><span style="background: white;">og Ailsa McKay, vil bidragsyterne telle andre ting på andre måter, når
levemåtene våre skal vurderes og forstås økonomisk. Av respekt for miljøet, for
det ulønnede arbeid og for å løse økonomisk krise.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white;">Dagens økonomiske modeller
viser ikke hva det koster å rasere regnskog eller utsette hundretusenvis for
krig og elendighet eller forurense elvene våre. De kan faktisk komme til å vise
at noen tjener godt på dette, og dermed fremvise vekst (som vi anser positivt).
Vi finner heller ikke ut hva det koster å bruke arbeidsdager på å ukonsentrert
bekymre seg over om mor har det bra nok på det underbemannede sykehjemmet,
eller hva det betyr for andres helse at du aldri har tid til å stikke innom
naboen som sliter alene med tre unger. God ulønnet omsorg, på alle mulige felt,
lønner seg mener forfatterne, også i kroner og øre, og det må inn i
regnestykker. At du tok deg god tid ved kaffemaskinen for å lytte til en
kollega som sliter i livet, kan bety alt både for han og alle rundt han. Omsorg
betaler seg, men vi lærer å ikke tenke på det slik. Vi lærer i stedet at det er
utgifter for samfunnet, at det er en økonomisk belastning å ha høy bemanning, å
ikke være effektiv på arbeidsplassen, eller å bruke tid på å hente naboens barn
i barnehagen i stedet for å gi det lille ekstra på jobben.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white;">Dette gjenspeiler
seg i hvordan vi automatisk ser på forholdet mellom arbeid og fritid, også når
SSB regner for oss: Arbeid anses som produktivt, fritid uproduktivt. Som når vi
diskuterer deltidsarbeidende kvinner og menn som et problem og som en utgift
for samfunnet, uten at vi vet noe om hva de bruker resten av dagen på. Kanskje
de er bidragsytere til samfunnsøkonomien, men vi teller dem og innsatsen de
gjør – ikke. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white;">I <i>Counting on <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Marilyn_Waring">Marilyn Waring</a></i> insisteres
det på at økonomien må sees i sammenhenger. Som at alle de tingene vi opplever
som utgifter for samfunnet, på mange måter er det vi i selvangivelsen kaller
«utgifter til inntekts ervervelse». Godt bemannede barnehager med god plass og
trygge rammer gir samfunnet glade og harmoniske unger og foreldre som kan være
i lønnet arbeid med lett hjerte. Det motsatte skaper bare trøbbel og utgifter
på sikt, selv om det kan være vanskelig å måle, der og da; tapt arbeidsinnsats hos
den urolige voksne eller senere plager hos barnet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white; color: #333333;">Det er
økonomisk krise i vårt økonomiske system, og det er en økologisk katastrofe i
emning. To ting burde være opplagt. Det første er at disse to uløselig henger
sammen, og det andre er at vi kan ikke løse disse problemene med det samme
systemet som skapte dem. Nettopp derfor må vi utfordres av og ta på alvor
forskere som presenterer helt nye tanker omkring et fag som setter uforholdsmessig
sterke premisser for politiske valg og føringer. Også i et kvinneperspektiv er
dette viktig, fordi det er fremdeles er flest kvinner, på verdensbasis, som står
for den ulønnede omsorgen. Og omsorg må vi verdsette, skal vi mennesker klare
oss sammen. Verdsette – også i tall – så vi virkelig ser verdien av den.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white; color: #333333;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white; color: #333333;"><b>Denne teksten sto på trykk i Fokusspalten i Klassekampen onsdag 13.august</b></span></div>
Linn Stalsberghttp://www.blogger.com/profile/06503960106724165074noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2792282853597455567.post-31151216395264836452014-06-19T00:47:00.000-07:002014-06-19T00:48:40.437-07:00De andres ansvar?<div class="MsoNoSpacing">
<b><o:p>"</o:p>I Syrias naboland er skolene åpne på kveldstid, for å undervise flyktningebarna når andre barn er ferdige for dagen. Er det utenkelig at vi kunne gjort noe tilsvarende? Hvorfor er det i så fall blitt utenkelig?"</b></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Det er en <a href="https://www.youtube.com/watch?v=eBuC_0-d-9Y">videosnutt </a>som vandrer rundt i sosiale medier.
Her står en mann på gaten med en plakat på ryggen: «Fuck the poor» er det
skrevet på den, og mannen deler ut flyere med samme budskap. Reaksjonene kommer
selvsagt, i bøtter og spann. De forbipasserende stanser vantro, mange starter
hissige debatter med mannen, de er moralsk forargede på fattiges vegne, de er
sårede, sinte, opprørte.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Det hele er selvsagt et stunt, for å bevise dette: Mannen
tar på seg et nytt skilt: «Help the poor», men så skjer det ingenting. Ingen
vil ha flyere, få ser på han i det hele tatt når de går fort forbi, enda færre
gir penger. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Hva er det stuntet fortelle oss? Litt av hvert kanskje.
Det forteller oss at vi bryr oss om ukjente medmennesker. Vi vil ha oss frabedt
at fattige folk omtales så lite respektfullt, vi evner å ta inn oss fornærmelse
ment for andre. Kanskje – langt der inne et sted – forstår vi at det kunne vært
oss selv, under andre omstendigheter, som blir tråkket på her.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Men det forteller også en mer gjenkjennelig historie, om
lettheten i å la være tenke på dette vanskelige, når vi ikke må, og klamre oss
til hverdagens små og store krav og overlate solidaritet som koster til de andre.
«Uff, det er så trist med den krigen i Syria. Hva er det til middag?» Det er
selvsagt helt forståelig. Vi er alle der. Det er måte å overleve på, kanskje i
avmakt, fordi vi ikke helt vet hvordan vi skal hjelpe. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Men tenk om vi hadde kunnet? Tenk om noen hadde spurt
oss? Tenk om vi hadde sagt; ja, så klart.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Den siste uke har vært preget av en norsk regjering som
balanserer syltynt mellom disse to historiene til mannen med plakatene. Denne uken sa regjeringen sier nei til syke og skadede flyktninger fra
Syria, og samtidig har vi flertall for et nasjonalt tiggerforbud. I
tillegg fikk vi kastet inn i uka nok en fæl asylsak, der snart 10 år gamle
Dorna, født i Norge,<a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/asyl-debatten/gift-dere-muslimsk/a/23232636/"> skal kastes ut av landet</a> og dermed skilles fra en av
foreldrene fordi de må sendes til to ulike land. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Dette er kalde og innadvendte handlinger fra et land som
nekter å innse at vi er en del av verden. Og kanskje enda verre; det er feigt,
lite handlekraftig og med en bunnløs mistillit til egne folk som kjerne i det
hele. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Om ikke vi som nasjon skal klare å bære mer av verdens
lidelse, hvem skal da gjøre det? De andre? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Det skrives kronikker opp og ned i dette landet om
følelser av meningsløshet og presset på perfeksjon i det private. Om både unge
og gamle som leter etter arbeid og fritid som oppleves viktig. Så tar
regjeringen fra oss, og seg selv, muligheten til å virkelig kjenne på
meningsfullhet og kraften i å leve. I stedet blir Det Norske Hus som et sted der
vertsfamilien (regjeringen) setter hushjelpen (fattige naboland) til å gjøre
alt arbeidet, men barna (oss folk) ser krisen på TV og aldri lærer å rydde opp.
Og dette er jo bare trist for alle parter.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Hadde vi ikke klart et felles løft, igjen, slik vi gjorde
for et par generasjoner siden i dette landet? Tenk det da, om politiske ledere
hadde sagt: Det brenner i Syria, nå må vi alle brette om ermer i lokalmiljø og
åpne både samfunnshus og gymsaler i en kortere eller lengre periode. Det vil
koste, men det vil gi enda mer. Vi tror på dere folkens, vi stoler på dere. Vi
skal veilede dere.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
I Syrias naboland er skolene åpne på kveldstid, for å
undervise flyktningebarna når andre barn er ferdige for dagen. Er det utenkelig
at vi kunne gjort noe tilsvarende? Hvorfor er det i så fall blitt utenkelig?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<br />
<div class="MsoNoSpacing">
For om det virkelig er «Fuck the poor» som er budskapet i
mye av dette som nå skjer, så er grunn til opprør. Folk flest er bedre enn
dette, folk flest bryr seg, dersom vi får muligheten.<o:p></o:p><br />
<br />
<b>Denne teksten sto på trykk i Klassekampen Fokusspalte torsdag 19. juni</b></div>
Linn Stalsberghttp://www.blogger.com/profile/06503960106724165074noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2792282853597455567.post-64970457175311222282014-05-27T04:25:00.003-07:002014-05-27T04:25:58.984-07:00Å skilles fra sin far eller mor. Asylhistorier vi ikke orker se<br />
<div class="MsoNormal">
<o:p> </o:p><b>Når er det greit å frarøve et barn en
familie?</b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Da jeg for en halv
generasjon siden begynte å interessere meg for norsk asylpolitikk var det mange
ting som sjokkerte meg. Det er det dessverre ikke lenger, og akkurat den
erfaringen deler jeg nok med folk flest. For eksempel husker jeg vantroen som
overmannet meg de første gangene jeg møtte historier om familier som hadde
blitt splittet av den norske stat. Altså, der mor og far hadde blitt returnert
til hvert sitt opprinnelsesland, og en av dem måtte velge å ta barnet med til
sitt. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Da jeg som journalist ville skrive om slike historier i ulike magasiner
var det liten begeistring å spore fra redaktører. Ikke fordi ikke historiene
var sterke, men fordi vantroen var så stor at det ikke virket troverdig: jeg
måtte vel ha misforstått noe, eller saken var nok mer komplisert enn jeg
(naiv?) hadde skjønt, dette var nok et ekstremt unntak med helt spesielle
sakskomponenter. At vår egen stat med viten og vilje delte familier på flukt i
avslaget på opphold, og sendte dem ut av landet med korte setninger om at de anså
det tilfredsstillende nok for barnet å holde kontakten med mor/far på epost, og
senere Skype, var for ellevilt til at det virket helt troverdig. En annen
variant av slike historier er når staten utviser en av foreldrene, mens den
andre og barna får opphold. Det er ikke lenger sjokkerende det heller. Derfor
lar vi unger i dette landet bli vekket midt på natten av politiet mens mor gis
en halvtime på å si farvel og pakke tingene sine. Slik skolejentene Lana og
Lanya, begge født Kirkenær, opplevde i fjor <a href="http://www.dagbladet.no/2013/04/10/nyheter/flykninger/udi/politiets_utlendingsenhet/innenriks/26492675/">da moren </a><span style="background: white;"><a href="http://www.dagbladet.no/2013/04/10/nyheter/flykninger/udi/politiets_utlendingsenhet/innenriks/26492675/">Nian Ahmad
Mohammad</a><span class="apple-converted-space"><a href="http://www.dagbladet.no/2013/04/10/nyheter/flykninger/udi/politiets_utlendingsenhet/innenriks/26492675/"> ble tvangssendt til Irak midtpå natten.</a> </span></span>Alt med
loven i hånd og ifølge dagens tolkning av det i tråd med «politiske signaler». <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Men tenk om det
var oss, tenk om det var vår familie. Eller, det orker vi ikke engang tenke på
tror jeg. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er jo sånne
ting man likevel lurer på etter den tragiske saken på Ellingsrud i helgen, der
en far sannsynligvis har drept sitt eget barn. I sakens fremstilling i media
kommer det frem at faren skulle returneres til Afghanistan, selv om han altså
hadde et barn med opphold i Norge. Det forklarer ikke nødvendigvis noen ting i
denne så langt ukjente saken, men om folk er folk kan man forestille seg at en
slik fremtidsutsikt kan gjøre noen og enhver ganske fortvilet. Kanskje til og
med litt gal. Mannen har samme adresse som barnets mor, og man må ta for gitt
han hadde en relasjon til barnet sitt. Uansett hva forhistorien er, var det et
barn her, som den norske stat hadde bestemt at ikke skulle ha en pappa i samme
land. Det må da være litt ugreit det der, uansett hva som var detaljene i det
som har blitt en grenseløs trist sak?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Når stadig flere
personer utvises, rammer dette utvilsomt flere barn også, barn som i
mellomtiden har blitt norske. For slik er det, skriver Barneombudet<a href="http://barneombudet.no/for-voksne/vare-publikasjoner/barn-med-utviste-foreldre/"> i enrapport </a>om barn med utviste foreldre, at en utvisning av en voksen rammer hele
familien og barnas hele oppvekst. Straffen den voksne får, får altså like store
konsekvenser for de som blir igjen. FNs komité for barns rettigheter, som
overvåker statenes gjennomføring av barnekonvensjonen, har flere ganger uttrykt
bekymring for om barns rettigheter blir tatt tilstrekkelig hensyn til når en forelder
blir utvist fra Norge. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Når norske foreldre med vilje skiller lag har vi regelverk
som ivaretar barnets rett til kontakt med begge foreldre. For eksempel kan ikke
en forelder flytte ut av landet, og der samarbeid er mulig lager man
50-50-løsninger nettopp fordi kontakt med begge foreldre anses viktig. Hvorfor
synes vi det samtidig er greit nok for andres barn å snakke med mamma på Skype?
Orker vi å tenke på det?<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Denne teksten sto på trykk i Klassekampens Fokusspalte tirsdag 27. mai</b></div>
Linn Stalsberghttp://www.blogger.com/profile/06503960106724165074noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2792282853597455567.post-38257726823501405272014-05-15T01:34:00.000-07:002014-05-15T01:34:41.226-07:00Likhetsfeminisme på ville veier?<b>For 130 år siden var kampen for kvinners stemmerett i full gang. Det skulle den være i enda noen tiår, og debattene mellom ulike kvinnegrupper den gang, er interessante også i dag. For selvsagt var ikke alle kvinner enige med hverandre, eller hadde det samme synet på hva som var et godt kvinneliv. Med andre ord: Noe vi kjenner igjen fra dagens debatter. Denne teksten skal handle om nettopp det: Hvordan konturene av dagens feminismedebatt er tydelig til stede også i 1880-tallets Norge.</b><br />
<div>
<b><br /></b>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 14.0pt; line-height: 150%;"> </span></b><i style="line-height: 150%;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Av <a href="http://www.bi.no/om-bi/ansatte/institutt-for-kommunikasjon-og-kultur/lippe-berit-von-der/">Berit von der Lippe</a>,
Linn Stalsberg og <a href="http://www.hf.uio.no/iln/personer/vit/johanlto/">Johan L. Tønnesson.</a></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><i>Dette essayet sto på trykk i magasinet Føniks i april 2014. Føniks utgis av <a href="https://www.facebook.com/groups/504982432863416/?fref=ts">Feministisk Forum.</a></i></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoCommentText" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 12pt; line-height: 150%;">Både<a href="http://stemmerettsjubileet.no/"> fjoråretsstemmerettsjubiluem</a> og årets grunnlovsjubileum gir anledning til å diskutere
dette.</span><span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 12pt; line-height: 150%;"> Og vi spør: Kan det være
at retorikken fra fordums feminister forteller oss en hel del om dagens
debatter? Kan den gi en pekepinn om hvor vi i dag er på villspor - på et spor
der vi muligens </span><span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 12pt; line-height: 150%;">beveger oss i retning av likestilling,</span><span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 12pt; line-height: 150%;"> men ikke av den grunn skaper en bedre
hverdag verken for mann eller kvinne?</span></div>
<div class="MsoCommentText" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 12pt; line-height: 150%;"><br /></span></div>
<div class="MsoCommentText" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 12pt; line-height: 150%;">Har noe gått tapt når vi i dag forholder oss kun til et tilsynelatende
verdinøytralt likestillingsbegrep? Når likestilling blir noe «alle» er for, men
hvor vi glemmer at også dagens kamp foregår innenfor et gitt samfunnssystem.
Det store og vanskelige spørsmålet som dukker opp i denne sammenheng blir: Er
vi i ferd med å ta dagens markedsliberale utvikling for gitt også når vi
snakker kvinnesak? Bør vi spørre oss hvorfor kvinnefrigjøringskampen forsvant
på 80-tallet, og likestillingskampen elegant tok over, uten kritiske spørsmål. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoCommentText" style="line-height: 150%;">
<span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 12pt; line-height: 150%;">Og i denne sammenheng: Så vi noe av det samme i stemmerettskampen på
1800-tallet?</span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;"> <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 115%;">Reaksjonære
anti-feminister?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Kort
forklart er ulikhetene mellom hovedgruppene av feminister på 1800-tallet disse:
<i>Forskjellsfeminister</i> mente at kvinner
har behov for ekstra beskyttelse og omsorg i møte med arbeidslivet. Den
opplagte grunnen er at kvinner blir gravide og føder barn, men det er også
klart at på denne tiden hadde kvinner i tillegg ansvar for husarbeid og
barnepass, selv om de var i lønnsarbeid. Det fantes nok også
forskjellsfeminister som mente at kvinner har en ekstra evne til å vise omsorg
og ta ansvar for hjemmet. Her hersket det uenigheter innad. Det var også
glidende overganger mellom mange forskjellsfeminister og <i>likhetsfeminister</i>. Men sistnevnte gruppe kjenner vi igjen fra mye
av likestillingsargumentene i dag: disse mente at kvinner burde og skulle
konkurrere på arbeidsmarkedet på lik linje med menn, uten verken fordeler eller
bekymringer rundt ulemper hengende ved seg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Motsetningene mellom disse feminismene
dreide seg for en stor del om klasse, noe både dagens og gårsdagens
likestillingsfeminisme i altfor liten grad tar innover seg i sin retorikk og
politikk. Mange av forskjellsfeministene forholdt seg til arbeiderklassekvinner
som faktisk <i>var </i>ute i arbeidslivet,
og egentlig alltid hadde vært der, fordi de <i>måtte
</i>jobbe. Disse ønsket bedre arbeidsvilkår. Mens likhetsfeministene i stor
grad forholdt seg til kvinner som ikke måtte, men<i> ville </i>jobbe, og som ble holdt tilbake av tradisjon og
konvensjoner. På den måten forholdt disse seg i større grad til
middelklassekvinner, eller det man på den tiden anså som de borgerlige. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
I fjor, da vi feiret stemmerettsforkjemperne, så vi at <span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">forskjellsfeministene og
kritikerne av “den borgerlige likhetsfeminismen” langt på vei har blitt
utestengt fra historien om kampen for kvinnestemmeretten. Hvorfor det? Kanskje
fordi det er slik, at de ble ansett som bakstreverske og ikke som «ekte
feminister». <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;"> «For likestillingsfeministene har
forskjellsfeministene alltid vært en pest og en plage. Og er det fremdeles. De
er omtalt som antifeminister, som reaksjonære, eller bare tiet i hjel».<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Dette
skrev Kristin Brantdsegg Johansen treffende <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2013/i_godt_selskap_utenfor_det_gode_selskap">i sitt essay i Morgenbladet i sommer</a> (5-11. 7.2013) <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">For
verken nobelprisvinneren Sigrid Undset eller Nini Roll Anker, Kitty Kjelland,
Hulda Garborg eller Barbara Ring fikk plass i gårsdagens “gode selskap” da vi
feiret stemmerettsforkjemperne. Ei heller sosialisten og stemmerettstilhengeren
Fernanda Nissen. Hvorfor ikke? Kanskje kan vi her spore de viktigste røttene
til det vi i dag forstår som spenningen mellom forskjells- og likhetsfeminisme.
Dette er viktig, skal vi forstå dagens uenigheter innenfor moderne kvinnekamp. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;"> <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Det
er et klassespørsmål. Det var nemlig blant forskjellsfeministene, altså disse
“utestengte” kvinnene, vi finner det sterkeste engasjement for
arbeiderkvinnenes rettigheter – både i skrift, tale og ikke minst i gjerninger.
I tillegg var de kritiske til ledende stemmerettsaktivistene for å mangle
interesse for moderskap, oppdragelse og omsorg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Mens mange av
borgerskapets kvinner vektla retten til utdannelse og arbeid, kjempet
arbeiderbevegelsens kvinner for retten til å være hjemme med barna. For noen
kvinner lå friheten i å komme seg ut av huset og inn i arbeidslivet. For andre
lå friheten i å komme seg vekk fra et tungt arbeidsliv og hjem. Feministene
kunne derfor ikke enkelt enes om at friheten lå i tilgang til, eller frihet
fra, arbeidslivet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Flere av forskjellsfeministene, med
uredde talspersoner som Fernanda Nissen i spissen, gikk inn for å beskytte
kvinnene mot de verste sidene av industriarbeidet. Krav om særvern ble reist,
blant annet gjennom nattarbeidsforbud for kvinner i industrien. Dette
forbudskravet ble motarbeidet av dem som gjerne ble kalt </span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">“borgerlige kvinnesakskvinner”. For
dem var prinsippet om likestilling viktigere. De fryktet at særretter ville
danke ut kvinner i konkurransen om arbeid, og at en del godt betalte jobber da
ville bli forbeholdt menn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Kjenner vi ikke igjen dette i dag? Nå er
det særlig den tverrpolitiske enigheten rundt <i>arbeidslinja, </i>som paradoksalt nok ble frontet av Arbeiderpartiet,
som står for den konsekvente likhetspolitikken. Arbeidslinja tenker man ikke
mye over før man ikke er på den, men den betyr i praksis at alle friske voksne i
dag må jobbe fulltid for ha fulle rettigheter til velferdsgoder, enten de har
små barn eller ikke. Dette betyr at bare heltidsjobb gir fulle rettigheter i
form av sykepenger, feriepenger, dagpenger, foreldrepermisjonspenger, pensjon
og så videre. Dette betyr at småbarnsfamilier er forventet å benytte barnehage
på fulltid for sine barn. Å avvike fra dette betyr store økonomiske
belastninger for familier, samt et sikkerhetsnett med store huller i
velferdsgoder. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">I dag kaller vi dette
likestillingspolitikk. Velferdssystemet skal for enhver pris premiere kvinner
og menn i fulltidsjobb, og selve tanken om at den kvinnen som bærer fram et
barn skal ha noen særrettigheter utover ammeperioden, er politisk dårlig latin.
<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Men i forlengelse av de såkalte
tidsklemmedebattene i dag kommer det smygende en uro og kritikk også fra
venstresiden: Er det gitt at kvinnenes frigjøring først og fremst går gjennom
salg av arbeidskraft? Er det menneskevennlig å gå inn for slikt salg på et
arbeidsmarked der du enten er klassisk proletar eller en moderne, “fleksibel”
karrierekvinne som forventes ustanselig å “levere varene”? Er det barnevennlig?
Familievennlig? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Kanskje
tar man her opp igjen noen av forskjellsfeministenes bekymringer? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Likestilling med vekt
på forskjeller<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Hva
så med de borgerlige stemmerettsaktivistene? Hvor treffende er bildet av
likhetsfikserte kvinner som avviste at kvinner hadde, og fortsatt burde
tilkjennes, særlige kvaliteter og oppgaver, ikke minst som mødre?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">En undersøkelse av de tidlige
stemmerettstalene til de tre “borgerlige” pionerene Ragna Nielsen, Gina Krog og
Anna Rogstad viser først og fremst at de <i>balanserte
</i>mellom forskjells- og likhetsfeminisme, selv om de politisk havnet på
motsatt side av Fernanda Nissen. I talene finner vi en avveining mellom de to
typene feminisme. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Gina Krog, ofte regnet som selve
høvdingen i (den borgerlige) kvinnebevegelsen, hevder i 1885 at samfunnet
trenger moderligheten, men dette må være en moderlighet som er «</span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">frigjort fra det abeagtige» og som
virker «stort og aandeligt, i sin livgivende, nærende, omfattende karakter».</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"> Anna Rogstad, i dag mest kjent som Norges første kvinnelige
stortingsrepresentant, slår fast under et stemmerettsmøte i 1888: «Det
kvindelige element kan ikke undværes i den store samfundshusholdning,
ligesaalidt som inden hjemmets vægge.» </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Ragna Nielsen utdyper dette i samme
møte: Kvinner og menn har forskjellige egenskaper som er egnet til å utfylle
hverandre. Det kvinnelige og det mannlige element må få virke sammen på alle
samfunnsområder. Bare da kan man få avskaffet «alle de uretfærdigheder og
misligheder, som det ensidige mandfolkesamfund gjennem aarhundreder har
indført.»</span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;"> <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Det var på denne tiden for lengst blitt
vanlig å advare mot kvinnelig stemmerett fordi politisk engasjement blant
kvinner ville gå ut over barna. Til slike advarsler svarer Nielsen at hun ikke
kan tro at det finnes noen kvinnesakskvinne som vil «at kvinderne ikke mer skal
føde børn, ikke selv skal pleie og opdrage disse børn». Men hun tar et
forbehold: Det måtte da være «de unge, uerfarne piger, som ikke har idé om,
hvad det vil si at ha med smaabørn at gjøre, som føler mange gode kræfter i sig
og endnu ikke har erfaret, at der er sat en grænse for dem.» Ragna Nielsen, som
selv ikke hadde noen barn, advarer altså mot en feminisme som overser den
krevende morsrollen. Men hun avviser selvsagt at moderskap er et hinder for å
organisere seg og å legge en lapp i stemmeurnen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Kanskje kan de likevel mistenkes for,
opportunistisk og/eller strategisk, å tilpasse seg rådende forestillinger om
det hellige moderskapet og om kvinnen som hjemmets engel? At de egentlig
arbeidet for et samfunn der kjønnene ikke bare var likestilte, men prinsipielt
identiske, samtidig som de visste at dette var for drøy kost i en
mannssjåvinistisk samtid? Det lar seg i
alle fall vanskelig lese ut av talene deres. De kan inspirere både til
forskjells- og likhetsfeminisme, men neppe til “likedan-feminisme”.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Hva
skjedde med feminismen?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Hvorfor bringe
fram gamle stridsspørsmål, når historien uansett framstår som en suksessiv og suksessrik
rekke av seire for kvinnesakene? </span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%; mso-fareast-language: NO-BOK;">Det er mye å feire ved jubileum, men festrusen kan lett gå over i
hodepine når hverdagens tidsklemme og vellykkethetskrav melder seg dagen derpå.
Til tross for alle seire, bør vi spørre oss: Hva så? Hva nå? Slik vi gjør i
boka <i><a href="https://www.tanum.no/_faglitteratur/samfunnskunnskap/retorikken-i-kampen-om-kvinnestemmeretten-berit-von-der-lippe-9788279901358">Retorikken i kampen omkvinnestemmeretten</a></i>, og ikke minst slik det gjøres i boka <i><a href="http://www.aschehoug.no/nettbutikk/er-jeg-fri-na.html">Er jeg fri nå?</a></i> I begge disse bøkene ser
vi bakover for å kunne se framover. Hva defineres som frihet for en kvinne i
dag? Og er hun enig i definisjonen? Eller noe mer nyansert: Er det overhodet
mulig å snakke om kvinner som en homogen gruppe med felles interesser? Selvsagt
ikke. Med økende inntekstsforskjeller vil ‘arbeidslinja’ oppleves ulikt – av
begge kjønn. For også i dag er det slik: Mange <i>må </i>jobbe, og må ta den jobben de får. Andre kan i større grad
velge deltid, og har økonomisk handlingsrom til det. Noen igjen, søker
karriere, høyere utdannelse og ser arbeidslivet som et sted for selvrealisering
og glede. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span class="apple-style-span"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">For mange av
kvinneaktivistene på 1970-tallet handlet kvinnekamp i større grad om <i>kvinnefrigjøring</i>,<i> </i>et begrep som rommet langt mer enn like muligheter for begge
kjønn. Og kvinnefrigjøring, det hadde mye til felles med forskjellsfeminismen
fra begynnelsen av århundret. Man hadde større visjoner, kanskje slik Aase Bang
mente allerede i 1972: Kvinnefrigjøring handlet til syvende og sist om <i>menneskets </i>frigjøring<i> </i>og en annen samfunnsordning.</span></span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">
Likestillingskampen er selvsagt viktig og verdifull, men kanskje er det i
kvinnefrigjøringen man finner feminismens samfunnskritiske brodd? Og kanskje
mistet feminister i stor grad på den på 80-tallet?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Med slagordet “det personlige er det
politiske” ble dørene åpnet for en økonomisk fundert samfunnskritikk med plass
til både kultur, identitet og politikk. Ved å endre grunnleggende strukturer
ved samfunnet, ville man frigjøre både kvinner og menn. Omsorg skulle i fokus.
Arbeidslivet var selvsagt frigjørende fordi det ga kvinner økonomisk
selvstendighet, men det var også kritikkverdig og kunne være utbyttende. Derfor
måtte arbeidslivet endres, og forslag som sekstimersdagen kom på dagsorden som
en del av kvinnefrigjøringen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Men målene endret seg i kvinnekampen, og
langt fra bare i Skandinavia. På 80-tallet tok likestillingstanken over
stafettpinnen fra frigjøringsfeminismen, slik blant andre <a href="http://www.theguardian.com/commentisfree/2013/oct/14/feminism-capitalist-handmaiden-neoliberal">den politiske filosofen Nancy Fraser peker p</a>å. Noe av forklaringen tilskriver hun 1980- og
90-tallets framvekst av markedsliberalismen og nyliberalismen. Maggie Thatchers
beryktede slagord «There is no such
thing as society» kan utmerket godt forenes med en “feminisme” som kretser
rundt den potensielt vellykte, vestlige kvinnens karriereplanlegging. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-weight: bold;">Individet kom
i fokus. </span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Det radikale potensialet fra 1970-tallet er
kooptert, kapret, ikke bare av dagens markedsliberalisme og dets forsvarere i
ulike kulører, men også av de fleste feminister. Idalou Larsen, en markant
aktør blant 70-tallsfeminstene, <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2013/mannssamfunnet_har_beholdt_definisjonsmakten#.U3R69_l_uSr">skrev i stemmerettsjubileumsåret</a>: “Vi så for
oss at et nytt og bedre samfunn ville oppstå gjennom den vellykte spenningen
mellom de to kjønns verdier. Derfor jublet vi når kvinner erobret
mannsbastioner.” (Morgenbladet, 25.7-1.8.2013.)
Hun tilføyer: “Desto større ble skuffelsen da de samme kvinnene,
tilsynelatende uten betenkeligheter, tilpasset seg mannssamfunnets regler og
krav.”<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Når Aps Helga Pedersen foreslår at
kvinneandelen i statseide, børsnoterte foretak skal utgjøre 40 prosent, er
dette helt i tråd med partiets likhetsfeminisme, i hovedsak basert på
kvantitet. Å stille spørsmålstegn ved dette målet er et nærmest umulig
foretakende for feminister av i dag. Men er det kvinnefrigjørende å hjelpe en
bedrift med å maksimere sin profitt innenfor dagens system? Hva slags bedrifter
det måtte være snakk om – våpenprodusenter eller oljesandutviklere - og hvilke
handlingsrom kvinner gis, får eller tar, synes irrelevant. Dette er muligens
likestilling, men er det kvinnefrigjøring?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Med rett og plikt til å
drepe<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Med
verneplikt også for kvinner har likestillingen i Norge nådd et høydepunkt.
Flagget kunne virkelig heises til topps i juni i fjor samtidig som
100-årsjubileet for kvinnestemmeretten ble feiret. Og enkelte kvinnelige
fredsforskere heiste faktisk flagget – for begge høydepunktene. Det samme
gjorde representanter for fredspartiet SV. Målet for reell likestilling var
nådd. Den mest erketypiske mannsbastion var inntatt – retten til å drepe. At
kvinner kan være dyktige soldater, betviles ikke. At verneplikten i et <i>out of area-</i>forsvar skulle være en
kvinnepolitisk seier, er mer tvilsomt. I likestillingsfeminismens navn kan man
ende opp med å likestille for likestillingens skyld. Som om likestilling i seg
selv er et mål, og ikke bare et <i>middel </i>mot
et større mål: En bedre verden for alle mennesker. Her dreier det seg ikke
minst om økt sikkerhet for flest mulig. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoFootnoteText" style="line-height: 150%; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Men vent litt: Også en variant av
forskjellsfeminismen kan mobiliseres når temaet er behovet for kvinnelige
soldater. Da daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i en tale i
2006 spør hvorfor det bør være flere kvinner i militærtjeneste, svarer hun
selv: “Den viktigste faktoren er at kvinner er kvinner, og dermed har en
komplementær kompetanse som menn ikke har eller kan få om de trener og øver
aldri så mye! Å være kvinne er en kompetanse i seg selv, og jeg er sannelig
ikke sikker på at <i>alle</i> ser denne
verdien” (Strøm-Erichsen 2006: “Kvinner med kompetanse i forsvaret”). <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoFootnoteText" style="line-height: 150%; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Her lar Strøm-Erichsen liberal
likestillingsfeminisme og en komplementær kjønnsforståelse inngå i en spesifikk
utgave av retorisk harmonisk enhet: Vi er både likestilte og forskjellige.
Fordi vi er likestilte, må eller bør “vi” ha flere kvinner inn i det militære.
Fordi vi er forskjellige, vil kvinners deltakelse være en fordel – for det
militære fredsarbeidet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Hvis
man velger å se bort fra globale maktstukturer og istedenfor nøyer seg med å
fokusere på det norske forsvaret som et entydig gode, kan denne type
‘likestilling’ synes tilforlatelig. I dagens USA-ledede kriger mot terror, blir
det langt mer problematisk. Da blir spørsmålene: Hvem er ‘våre’ fiender? Hvem
er det vi beskytter og gir sikkerhet?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Perspektivene blir for snevre. Dermed
blir terrenget man skuer inn eller ut i, svært begrenset. Her mener vi
Bourdieus forståelse av doxa gir oss nyttige grep knyttet til norsk
forsvarspolitisk diskurs. (1987) Ifølge Bourdieu vil<i> </i>det i ethvert samfunn finnes et doksisk
rom, noe man ikke stiller spørsmål ved fordi noen vil søke å fremstille “noe” -
ofte det vesentligste ved samfunnsstrukturene og styringen av disse - som
naturgitt og naturlig(vis) godt<i>.</i>
Utenriks- og forsvarspolitikk krever nødvendigvis en viss plass i dette rommet.
Det handler om å holde potensielle politiske temaer utenfor diskusjon. Dette
gjør man ved å opphøye en del av symbolsystemet til rett mening, og ved å
avvise blasfemikere adgang til redskaper for å kjempe om definisjoner av
virkeligheten. Når norske medier bidrar til mindre åpenhet rundt
forsvarspolitiske temaer enn mange andre lands medier, skyldes det blant annet
en relativt stor grad av konsensus om Norge som et fred(en)s land. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Det
feltet hvor opinionen slipper til, gir - og stadig med referanse til Bourdieu -
rom for to typer diskurser: Den<i> heterodokse (ulike lærdommer)</i> og den <i>ortodokse (den</i> <i>rette lærdom)</i>. Den første
åpner for reelle diskusjoner hvor ulike meninger er legitime og ulike stemmer
høres; i den andre tillates en type “diskusjon” der de(t) rette svar allerede
fins og bare et selektivt utvalg stemmer høres eller slippes inn (Bourdieu
1972). Denne type spørsmål er særdeles relevante med hensyn til det
kvinnefrigjørende ved jenters og kvinners deltakelse i det militære.
Militærtjeneste i Norge er en ting. Dagens økende militarisering av samfunn –
og verden – er noe annet, men bare så altfor reelt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">I lys av Bourdieus terminologi stiller
vi derfor følgende spørsmål: Hadde vi i Norge en reell diskusjon i forkant av
Operasjon Varig Frihet og norsk deltakelse i denne (som jo har blitt Operasjon
Varig Bombing)? Befant, når alt kommer til alt, den offentlige, norske
diskursen seg hovedsakelig i rommet for ortodoksien, der hvor svarene egentlig
var gitte og de viktigste spørsmålene ikke en gang ble stilt fordi det doksiske
felt bare tillot noen få spørsmål å slippe inn? Bør – eller kan – ikke denne
type perspektiver også inkluderes i spørsmål om verneplikt for kvinner? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Feminisme på
kapitalismens premisser?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">I
boka <i><a href="http://www.paradigmpublishers.com/books/BookDetail.aspx?productID=208935">Feminism Seduced </a></i>fra 2009 spør
den amerikanske feministen og sosiologen Hester Eisenstein om feminister i dag
ubevisst eller bevisst bidrar til å styrke nyliberalismen og det frie marked.
Er det en sammenheng mellom strukturene i verdenskapitalismen og
likestillingens triumf?</span><span class="apple-style-span"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span class="brodtext"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Eisenstein hevder at
denne utviklingen, altså at kvinner inntok yrkeslivet fra 1970-tallet av, var
tett sammenvevd med den økonomiske utviklingen i samme periode.</span></span><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;"> </span></span><span class="brodtext"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Hun
mener også at dette tette forholdet mellom økonomi og feminisme langt fra er
utforsket tilstrekkelig eller virkelig forstått. I dag, hevder hun, kan det ha
gått så langt at feminismen har endt med å støtte denne økonomiske utviklingen
på måter man ikke klarte å forutse. Feminismen har altså i stor grad utfoldet
seg på kapitalismens premisser, selv om det motsatte var utgangspunktet for
mange av 70-tallsaktivistene. Denne påstanden fra Eisenstein burde bli et
permanent tankekors for feminister. Kan det være at forkjemperne for friheten
til å arbeide og gjøre karriere hadde noen blinde flekker? Fikk kampen
utilsiktede konsekvenser?</span><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span class="brodtext"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Gikk
likestillingsfeminismen seg litt vill på veien frem? Glemte man det store
bildet? </span></span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Blir det som Naomi Klein sier i boka <i>No Logo</i>: Vi gjør bitte små endringer som
kanskje bidrar til en og annen kvinnes trivsel, men ser ikke samtidig at vi
støtter et system som skader enda flere – og stadig mer av levende liv. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 150%;">Mens kvinnepionerene i kampen for
stemmerett måtte bryte med fastlåste forestillinger om kvinnenes natur, er det
etter vårt syn andre forestillinger kvinner, sammen med en god del menn, bør gå
løs på i dag: Forestillinger i dagens <i>Store
fortelling</i> om den naturlige utvikling der <i>Markede</i>t i økende grad får framstå som protagonist og helt:
Markedet krever, og ‘vi’ må så å si bare adlyde. Er det politiske i ferd med å
bli et privat anliggende?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<br /></div>
<div class="MsoBodyTextFirstIndent" style="text-indent: 1.0cm;">
<span style="line-height: 150%; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Til
syvende og sist betyr frihet en mulighet til å være med og bestemme, både over
eget hverdagsliv og i samfunnet for øvrig. Det er opplagt at frihet derfor
alltid har vært og alltid må være kjernen i all feminisme. Kvinnefrigjøring
var, er og blir et sterkt begrep, som rommer uendelig mye mer enn likestilling.
I likestillingens navn har kvinner skullet bryte gjennom glasstaket. Og svært
mange i en god del land har faktisk gjort det. Har glasstaket tatt fokus fra
selve huset – det være seg vegger, vinduer, gulv og ikke minst: fundament?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="EN-US">Referanser<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman","serif"; mso-ansi-language: EN-US;">Bourdieu, Pierre 1972: <i>Outline of a theory of practice. </i> Cambridge.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman","serif"; mso-ansi-language: EN-US;">Eisenstein, Hester 2009: </span><i><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 115%; mso-ansi-language: EN-US;">Feminism Seduced, How Global
Elites Use Women's Labor and Ideas to Exploit the World. </span></i><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 115%; mso-ansi-language: EN-US;"> Boulder:
Paradigm<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="ES" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 115%; mso-ansi-language: ES;">Klein, Naomi 2000: <i>No logo. </i>London: Flamingo.</span><span lang="ES" style="font-family: "Times New Roman","serif"; mso-ansi-language: ES;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</div>
Linn Stalsberghttp://www.blogger.com/profile/06503960106724165074noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2792282853597455567.post-35828093245222870802014-04-26T11:19:00.002-07:002014-05-15T01:15:11.475-07:00Frihet, likhet, søsterskap<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4tbDCBHTYvidre835q0pfVXDzNO25TCTFGiYXOO7OdkDtQxERkmFOvcEIZGsk3evgwZIcHcykf0mLWf0VrcvRgRs4Uwp_CzXpYkIzeEfm0Yov_9_kkJgLpxZfbbBtKt0Fo6Q78epvFuLz/s1600/KK+april.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4tbDCBHTYvidre835q0pfVXDzNO25TCTFGiYXOO7OdkDtQxERkmFOvcEIZGsk3evgwZIcHcykf0mLWf0VrcvRgRs4Uwp_CzXpYkIzeEfm0Yov_9_kkJgLpxZfbbBtKt0Fo6Q78epvFuLz/s1600/KK+april.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<div class="translatable" id="intro" style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, Freesans, sans-serif; font-size: 12px; padding: 10px 0px;">
<span style="font-size: 16px;"><br /></span></div>
<div class="translatable" id="intro" style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, Freesans, sans-serif; padding: 10px 0px;">
<b><span style="font-size: large;">- Var Grunnloven en brekkstang for kvinners rettigheter?</span></b></div>
<div class="translatable" id="intro" style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, Freesans, sans-serif; font-size: 12px; padding: 10px 0px;">
Mens vi feirer Grunnloven, er det greit å minne om at halve festen er vår, altså kvinnenes, og at vi vil være med. For selv om ikke jenter og damer fikk plass i selve salen på Eidsvoll, var de selvsagt uunnværlig til stede i og rundt Eidsvollsbygningen.</div>
<div class="translatable" id="body2" style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, Freesans, sans-serif; font-size: 12px; padding: 10px 0px;">
Og om ikke akkurat disse damene var spydspissen i datidens kvinnekamp, begynte det å ulme ørlite grann ute i verden.<br />
<br />
Kvinner på Carsten Ankers tid var først og fremst mødre. Og før de ble mødre, var de kanskje tjenestepiker som bodde i kjelleren på Eidsvollsbygningen. Uansett eide de ikke eiendom eller hadde embete, eller makt. I 1814 var det så utenkelig at kvinner skulle ha stemmerett at det ikke engang ble nevnt som et unntak i grunnloven. Var grunnloven likevel en positiv kraft for kvinner? Er det noe her vi bør forstå når vi skal kjenne vår kvinnehistorie? Ja, kanskje.<br />
<br />
Da den britiske filosofen Mary Wollstonecraft i 1792 skrev et av de første vestlige feministiske verk, «Et forsvar for kvinnens rettigheter», så handlet det rett og slett om å gi kvinnen status som menneske. For mennesket på denne tiden, det var mannen, den rike, uavhengige mannen som hadde pengene, makten og mulighetene. Da gjaldt det altså for Wollstonecraft, og for den tids kvinnebevegelse, å vise at kvinner kunne det samme som menn, dersom det ikke ble lagt samfunnsmessige og kulturelle hindringer i veien. Wollstonecraft var langt forut for sin tid i sin argumentasjon for kvinners rettigheter, men hun red likevel på en bølge av nye ideer.<br />
<br />
For oppe i annen etasje i Eidsvollsbygningen var mange av riksforsamlingens menn preget av opplysningstidens grunnverdier som frihet, likhet og brorskap. Selv om søsterskap ble utelatt, dannet likevel slike tanker for første gang et vanntett prinsipielt grunnlag for kvinner til å kunne hevde seg som like og frie. Dette er godt beskrevet av professor Jorunn Økland i antologien «Ja, vi elsker frihet», som kommer 16. mai.<br />
<br />
Dette var jo en revolusjon. Tidligere var kvinners tilværelse i vår del av verden preget av teologiens autoritære påstand om kvinner som underordnede menn. Det var det man oppfattet som naturlig. Nå dukket det opp en annen naturlighet man kunne bruke. I dag ville vi kanskje si at kvinner etter 1814 brukte denne som en brekkstang for egen frigjøring. Derfor: Selv om Grunnloven i første etappe utelot kvinner, dannet den spiren til kvinners selvstendighet, som vi fremdeles nyter svært godt av.<br />
<br />
Kvinner og menn i dag har mange flere juridiske rettigheter enn i 1814. Friheter for begge kjønn er vunnet, vi lever virkelig friere liv enn de fleste gjorde på den tiden.<br />
<br />
Likevel. Noe er det samme nå som da: Samfunnet skiller fremdeles brutalt mellom de som har og de som ikke har. De som kan kjøpe og de som ikke kan kjøpe – enten de dreier seg om luksusvarer eller basisvarer: som et hjem.<br />
<br />
Begge kjønn har vunnet mye frihet på begge kanter, men møter i feståret felles utfordringer i et knallhardt markedsstyre. Hvem definerer vår frihet i dag? Hvem begrenser den?<br />
<br />
Eidsvollsbygningen er pusset opp, og vi får for første gang se kjelleren der Carsten Ankers tjenerne jobbet og levde. Hverdagen deres vet vi lite om – ingen brydde seg om å spørre hva de tenkte eller drømte om i det nye Norge som ble skapt to små etasjer over hodene deres.<br />
<br />
Erfaringen fra arbeiderbevegelsen og to store bølger kvinnekamp har lært oss at ingenting kommer av seg selv. Menneskerettighetene insisterer på at i dag er folk i kjeller like mye verdt som folk i sal.<br />
<br />
Demokratiet kom selvsagt ikke til Norge i 1814, men vi kan feire alle frø og første tanker som ble sådd. Også for kvinnekampen, som selvsagt fortsetter opp til halve himmelen. </div>
<div class="translatable" id="body2" style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, Freesans, sans-serif; font-size: 12px; padding: 10px 0px;">
<b>Denne teksten sto på trykk i Klassekampens Fokusspalte lørdag 26. april</b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<b><br /></b></div>
Linn Stalsberghttp://www.blogger.com/profile/06503960106724165074noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2792282853597455567.post-12989863094367487682014-03-05T23:47:00.000-08:002014-03-05T23:47:52.957-08:00Steg for steg: Et skritt av gangen mot sekstimersdagen<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt;">En forkortning av arbeidsdagen haster.
Ikke bare på menneskenes vegne for en bedre hverdag, men fordi en slik reform fremstår
som både en betimelig kritikk av vårt økonomiske system og som en konkret
handling mot en annen levemåte. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt;">For dette kjennes akutt og svært forsinket, på
alle tenkelige måter. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt;">Vi tramper gjennom livet og setter enorme økologiske
ødeleggende fotavtrykk. Vi klarer heller ikke endre levemåte, en og en av oss,
det er umulig skaffe seg oversikt om de daglige giftene man bidrar med å slippe
ut, eller alene tre ut av kravet (og lysten) til forbruk og materiell nytelse. De
fleste av oss trenger strukturell hjelp. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt;">Hva har alt dette rundt klima og miljø
med sekstimersdagen å gjøre? En hel masse. Reformen setter spørsmålstegn ved
samfunnets grunnleggende dogme om vekst. Den gjør det mulig å gå til
barnehagen, ikke kjøre bil. Droppe ferdigmaten til fordel fra mat fra bunnen. Den
kan gi oss overskudd til politisk engasjement, også for miljøet. Er vi heldige,
tvinger den frem helt nye og nødvendige spørsmål rundt produksjon, konsum og
hvordan vi driver business på en bærekraftig måte. Den er et hint om et
fremtidig samfunn, et følelse av optimisme. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt;">Dagens blåblå regjering gikk selvsikkert
ut og erklærte «frihetsreform» for oss alle, men det beste vi fikk ut av dette
var masse harselering med begrepet på twitter, i det det ene tiltaket etter det
det andre beviselig ble det stikk motsatte. For nei, det er ikke en
frihetsreform å kunne kjøpe sprit på julaften, dure rundt i segway eller bruke
flere dager på å velge riktig mobilabbonement. En frihetsreform, av det ekte
slaget; det hadde vært å jobbe litt mindre og leve litt mer. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt;">Men dessverre står
dette akk så fjernt for de styrende klasser. Motstanden mot
arbeidstidsforkortelse i dag er kjempestor.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt;">Så, hvordan gjør vi det, vi som vil
dette? Kanskje må vi ta det gradvis, foreslå både Roar Eilertsen fra De Facto,
og Gerd-Liv Valla, i sine innlegg under Kjersti Ericssons seminar om
sekstimersdagen på lørdag. Kanskje må noe av veksten tas ut i fritid fremfor
reallønn i de yrkesgruppene som allerede er på et godt lønnsnivå? En halvtime
kortere dag i hovedtariffoppgjøret i 2016, en til i 2018 og den siste i 2020.
Så er vi der. Det avgjørende er: Har fagbevegelsen fortsatt kraft fremover? Og
– er viljen der?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoBodyTextFirstIndent" style="text-indent: 0cm;">
<span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 12pt;">Det
bør den være, ikke bare i solidaritet med egne medlemmer og naturen rundt oss,
men også i solidaritet med arbeidsløse: En arbeidstidsforkortelse har i
tidligere krisetider vært tenkt som et middel for å redusere arbeidsløshet.
Kortere arbeidsdager kan gi plass til flere ansatte i arbeidslivet. Kanskje kan
noen bedrifter legge inn et ekstra skift? Så må vi huske at n</span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt;">år vi snakker om
arbeidstidsforkorting, bør man se på arbeidsfolk som en helhet, og ikke bare på
den enkelte arbeider. For vi, folk flest, legger samlet ned flere timer i
lønnet arbeid i dag enn for 40 år siden. Hver familie bidrar samlet mer i
lønnsarbeidet i dag enn før. Er ikke nok snart nok? Også dette må fagforeninger
være tydelige på, når vi alle må møte argumenter om å jobbe mer i fremtiden. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyTextFirstIndent" style="text-indent: 0cm;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 12pt;">Og
for kvinnebevegelsen: </span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt;">Jeg
kan ikke se noen annen velferdsreform som til de grader kan gjøre
likestillingen mellom mann og kvinne mer reell, i praksis, enn sekstimersdagen.
Jeg innbiller meg også at reformen kan likestille verdien mellom lønnet og
ulønnet arbeid i større grad enn i dag, dersom både mann og kvinne gjøre like
mye av begge deler – selv. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt;">Sekstimersdagen er det mest frigjørende
jeg kan tenke meg i dag. Å tilbringe færre timer i lønnet arbeid, vil gi oss
muligheten til å leve mer ulike liv, og å ta flere valg i takt med egne behov
og verdier. <span style="background: white; color: #121212;">Sekstimersdagen er
viktig, både som en ny velferdsmodell og kapitalismekritikk i praksis. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt;"><span style="background: white; color: #121212;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt;"><span style="background: white; color: #121212;"><b>Denne teksten sto på trykk i Klassekampens Fokusspalte onsdag 5. mars</b></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt;"><span style="background: white; color: #121212;"><br /></span></span></div>
Linn Stalsberghttp://www.blogger.com/profile/06503960106724165074noreply@blogger.com0